Uranus

Rundt planeten Uranus er det et ringsystem. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Uranus fotografert i infrarødt lys fra Hubble-romteleskopet. Bildet viser både planetens tynne ringsystem og varme områder i den ellers strukturløse atmosfæren.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Uranus er den sjuende av planetene regnet fra Solen. Dens ekvatorradius er 25 560 kilometer, fire ganger større enn Jordens, men densiteten er knapt fjerdeparten av Jordens. Uranus er i likhet med Jupiter, Saturn og Neptun en gassplanet. Middelavstanden fra Solen er 2871 millioner kilometer, eller 19 ganger Jordens avstand.

Faktaboks

uttale:
urˈanus

Uranus bruker 84,02 jordår rundt solen. Et uranusdøgn er 17,24 timer ifølge målinger foretatt av romsonden Voyager 2. Rotasjonsaksen ligger nesten i baneplanet slik at rotasjonsperioden er vanskelig å bestemme nøyaktig fra Jorden.

Gjennomsnittstemperaturen på overflaten er –210 °C.

Fra Jorden er Uranus så vidt synlig med det blotte øyet, i kikkert sees den som en liten grønnlig skive uten detaljer.

Uranus har 27 kjente måner og 13 ringer.

Struktur, utseende

24. januar 1986 fløy Voyager 2 forbi Uranus med en avstand på 93 000 kilometer fra planeten. Fotografier som sonden tok, viser en strukturløs atmosfære; filteropptak viser skyer i dypere sjikt. Uranus har sannsynligvis en delvis flytende jern-silikatkjerne litt større enn Jordens, og en masse omkring tre ganger Jordens. Kjernen er omgitt av en mantel av frosset vann, ammoniakk og metan, som når en radius på 18 000 kilometer. Utenfor ligger et tykt atmosfæresjikt av hydrogen og helium, med metan i de dypere lag.

Forbipassering av sonden gjorde det mulig å foreta nøyaktig bestemmelse av rotasjonstiden til 17,24 timer. Det ble påvist et magnetfelt som ved skytoppene har omtrent samme styrke som ved jordoverflaten, men vinkelen mellom den magnetiske akse og rotasjonsaksen er, i motsetning til hos de andre planetene, meget stor; 60°.

Ringer og måner

Uranus' ringer og månene Cordelia (1986 U7) og Ophelia (1986 U8) fotografert av Voyager 2.

NASA.

Uranus har (per 2014) 27 kjente måner hvorav de fem største ble oppdaget i henholdsvis 1781, 1851 og 1948. Liksom Saturn er Uranus omgitt av et ringsystem. Dette ble oppdaget under en stjerneokkultasjon i 1977.

De fem største månene ble detaljfotografert av Voyager i 1986, og det ble oppdaget ytterligere ti måner nærmere planeten. I 1999 ble enda en måne funnet på Voyager-bilder, og mellom 1997 og 2003 er det med bakketeleskoper oppdaget ni, og med Hubble-romteleskopet to små måner i stor avstand fra Uranus. De innerste 16 månene ble trolig dannet sammen med planeten. De har nesten sirkulære ekvatorbaner med radier mellom 50 000 og 600 000 kilometer. De ytterste elleve månene er utvilsomt innfangede, de har alle sterkt eksentriske og skrå baner med middelavstander 4–21 millioner kilometer.

Det er identifisert 13 ringer rundt Uranus. Ni av ringene ble oppdaget i 1977 da de okkulterte en stjerne, og to ble oppdaget av Voyager 2. Disse elleve ringene er tynne og smale, bare 1–8 kilometer brede, bortsett fra den ytterste, ε-ringen, der bredden varierer mellom 20 og 100 kilometer. Ringene ligger i ekvatorplanet 38 000–52 000 kilometer fra planetsenteret. I 2003 ble det med Hubble-romteleskopet oppdaget ytterligere to ringer med middelavstander på 67 000 og 98 000 kilometer, og bredder på cirka 4000 og 17 000 kilometer. Mens den typiske størrelse på partiklene i saturnringene er noen centimeter og mindre, synes få av legemene som uranusringene består av å være mindre enn én meter.

Historie

Uranus ble oppdaget i 1781 av William Herschel, som kalte den Georgium Sidus (Georg-stjernen), men navnet Uranus, foreslått av Johann Elert Bode, ble alminnelig antatt.

Uranus

Astronomisk tegn
Middelavstand fra Solen 2871 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,046
Banens ekliptikkhelning 0,77°
Ekvatorradius (Jorden = 1) 4,007
Masse (Jorden = 1) 14,4
Midlere densitet 1,29 g/cm³
Midlere overflatetemperatur cirka –210 °C
Siderisk omløpstid 84,01 år
Rotasjonstid 17,24 timer
Aksehelning 98°
27 måner. De største: Titania, Oberon, Umbriel, Ariel, Miranda

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg