Saturns ringer sett fra Cassini av /NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute. Falt i det fri (Public domain)

Cassini

Cassini-romsonden før oppskytingen oktober 1997.

av . Gjengitt med tillatelse

Cassini, egentlig Cassini-Huygens, er et samarbeidsprogram mellom romorganisasjonene NASA, ESA og Italian Space Agency (ASI) med formål å utforske Saturn-systemet.

Faktaboks

Uttale
cassˈini
  • Romsonden Cassini er oppkalt etter den italiensk/franske astronomen, matematikeren og ingeniøren Giovanni Cassini.
  • Landingsfartøyet Huygens er oppkalt etter den nederlandske astronomen og matematikeren Christiaan Huygens.

Reisen til Saturn

Den amerikanske romsonden Cassini med det europeiske landingsfartøyet Huygens ble skutt opp fra Cape Canaveral 15. oktober 1997 av en Titan 4B/Centaur bærerakett.

På vei til Saturn ble fire passeringer med gravitasjonshjelpmetoden benyttet. Den passerte Venus 26. april 1998 og 24. juni 1999, Jorden 18. august 1999 og Jupiter 30. desember 2000). Ved fremkomsten 1. juli 2004 ble sonden bremset opp i 96 minutter slik at den gikk inn i bane rundt ringplaneten. Sonden hadde en oppskytningsmasse på 5712 kg og var 6,7 m høy.

Landingen med Huygens

Landingsfartøyet Huygens ble frakoblet 25. desember 2004. Den landet ved hjelp av fallskjerm på en av Saturns måner, Titan, 14. januar 2005. Det var kjent at Titan hadde tett atmosfære.

Forskning

Cassini sirkulerte rundt Saturn i 13 år, og har gjort viktige observasjoner om Saturns måner og ringer. Her er fem av Saturns måner fotografert av Cassini, sett venstre til høyre: Janus, Pandora, Enceladus, Mimas, og Rhea (avkuttet av bildets kant).
Fem av Saturns måner av /NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute. NASA ikke-kommersiell

Huygens var utstyrt med seks instrumenter. Cassini hadde 12 instrumenter og skulle gjennomføre møter med sju av Saturns måner.

Blant viktigste oppdagelsene hører trolig funnet av et globalt hav under isen på den lille månen Enceladus, påvisningen av ionisert vanndamp, karbondioksid og forskjellige hydrokarboner som strømmer ut av sprekker i islaget på Enceladus, og påvisning av metansjøer på overflaten av Titan.

Avslutning

Etter 13 år i bane rundt Saturn hadde sonden brukt opp nesten alt drivstoff, og muligheten for manøvrering var omtrent borte. For å hindre en mulig forurensende kollisjon med en av planetens mange måner, ble Cassini derfor styrt mot et ødeleggende møte med den tette delen av Saturn-atmosfæren. Slutten ble kalt «The Grand Finale» og fant sted 15. september 2017.

Norske bidrag

Norske bedrifter (Kongsberg Defence & Aerospace og Det Norske Veritas) har bidratt med utstyr eller tjenester til Cassini/Huygens, og norske forskere blant annet fra Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø er med i prosjekter knyttet til studier av mottatte data.

Prosjektledelse

Ledelsen av prosjektet har ligget hos NASAs Jet Propulsion Laboratory. Samlede kostnader er anslått til ca. 3,3 milliarder dollar, hvorav 2,6 milliarder betales av NASA, 500 millioner på ESA og 160 millioner på ASI.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg