Asteroider er småplaneter eller planetoider; små, faste himmellegemer som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen, de fleste mellom Mars og Jupiter. Siden den første, Ceres, ble oppdaget av den italienske astronomen Giuseppe Piazzi 1. januar 1801, er det nå (2009) observert og beregnet baner for mer enn 250 000 asteroider, hvorav ca. 208 000 har fått nummer og ca. 15 000 har fått navn. (Ceres er senere klassifisert som dvergplanet.)

Asteroidene går rundt Solen i samme retning som de store planetene. Men mens banene til disse er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning både i banenes størrelser, form og helning. Siden 1993 er mange hundre oppdaget i det såkalte Kuiperbeltet mellom Neptuns og Plutos baner, og flere enda lengre ute. Disse transneptunske objektene ligner på Pluto, ett (Eris) er større enn Pluto, men de fleste er mye mindre. Ceres, Pluto og de transneptunske objektene Eris, Haumea, Makemake, Orcus, Quaoar, Sedna og Varuna er nå klassifisert som dvergplaneter.

Allerede i 1950 postulerte Gerhard Peter Kuiper at det i dette beltet burde finnes isholdige objekter som en kilde til de kortperiodiske kometene. Noen kan også være gamle, inaktive kometer uten koma og hale. På den annen side kommer noen, for eksempel Apollo, nærmere Solen enn Venus, og Ikaros til og med nærmere enn Merkur.

Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. Ca. 1500 er kjent til nå. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden og i 2029 vil 99942 Apophis passere nærmere enn 40 000 km. Det antas at det finnes ca. 1200 asteroider med diameter større enn 1 km nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden (se Tunguska, Chicxulubkrateret). De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.

Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes for eksempel ingen asteroide med omløpstider som er ½, 1/3 eller 2/5 av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene.

En interessant gruppe asteroider er Trojanerne. De har samme omløpstid som Jupiter, og beveger seg slik at de sammen med den og Solen tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant. Trojanerne er en illustrasjon av den franske matematiker Joseph Louis Lagranges stabile løsninger av trelegemeproblemet. Navnet kommer av at alle dens medlemmer er oppkalt etter helter fra trojanerkrigen.

Selv i store kikkerter viser asteroidene ingen skiveform. De er lyssvake, og bare under spesielle forhold kan noen få av dem sees med det bare øyet. Mange viser sterk variasjon i lysstyrke. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker. I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida og avbildet en rekke kratere på disse avlange steinkolossene med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den man finner i stein- eller stein-jernmeteoritter (se meteoritter) på Jorden. Ved Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med en diameter på noen få km. Flere andre asteroider har også måner eller er doble. I 1997 tok romsonden NEAR Shoemaker nærbilder av asteroiden Mathilde og myklandet i februar 2001 på Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner, sand og kratere. Eros er svært avlang med største lengde 35 km. Ceres og Pallas var inntil nylig de største kjente asteroidene med diametre på 1000 km og 610 km, men i 2002 fant man utenfor Pluto en enda større asteroide, Quaoar, med en diameter på vel 1200 km, halve Plutos størrelse. Bare et trettitalls asteroider har tverrmål på over 200 km, de fleste er meget mindre. Man anslår antallet av asteroider med diametre større enn 1 km til omkring 100 000. Den samlede massen er neppe mer enn en promille av Jordens.

Man mente tidligere at asteroidene var rester etter en eksplodert planet. Nå tror man at de ble dannet samtidig med de store planetene som flere små kloder, kanskje av størrelse som Ceres og Pallas. Senere har enkelte kollidert og blitt brutt opp i mindre deler.

Nr. Navn Diameter (km) Omløpstid (år) Middelavstand (AU1) Eksentrisitet Oppdaget
50000 Quaoar 1300 288,0 43,38 0,03 2002 Michael Edward Brown, Chad Trujillo
1 Ceres2 957 4,6 2,77 0,08 1801 Giuseppe Piazzi
20 000 Varuna 870 283,0 43,13 0,05 2002 Robert S. McMillan
2 Pallas 524 4,6 2,77 0,23 1802 Heinrich Wilhelm Mathäus Olbers
4 Vesta 512 3,6 2,36 0,09 1807 Heinrich Wilhelm Mathäus Olbers
10 Hygiea 444 5,6 3,14 0,12 1849 Annibale de Gasparis
511 Davida 326 5,6 3,17 0,19 1903 Raymond Smith Dugan
704 Interamnia 329 5,4 3,06 0,15 1910 Vincenzo Cerulli
15 Eunomia 320 4,3 2,64 0,19 1851 Annibale de Gasparis
52 Europa 302 5,5 3,10 0,10 1858 Hermann Goldschmidt
3 Juno 274 4,4 2,67 0,26 1904 Karl Ludwig Harding
87 Sylvia 272 6,5 3,50 0,08 1866 Norman Robert Pogson
16 Psyche 264 5,0 2,92 0,14 1852 Annibale de Gasparis
31 Euphrosyne 248 5,6 3,14 0,23 1854 James Ferguson
65 Cybele 246 6,4 3,43 0,10 1861 Ernst Tempel
324 Bamberga 242 4,4 2,69 0,34 1892 Johann Palisa
29 Amphitrite 240 4,1 2,55 0,07 1854 Albert Marth
423 Diotima 238 5,4 3,07 0,04 1896 Auguste Charlois
107 Camilla 236 6,5 3,49 0,08 1868 Norman Robert Pogson
532 Herculina 232 4,6 2,77 0,18 1904 Max Wolf
451 Patientia 230 5,4 3,06 0,07 1899 Auguste Charlois
48 Doris 226 5,5 3,11 0,07 1857 Hermann Goldschmidt

11 AU = 149,6 millioner km

2Fra 2006 regnes Ceres som en dvergplanet

Nummer og navn Solavstand (AE) Oppdaget Oppdager Oppkalt etter
9836 Aarseth 2,62 1985 Edward Bowell Sverre Aarseth (født 1934)
2067 Aksnes 3,96 1936 Yrjö Väisälä Kaare Aksnes (født 1938)
1065 Amundsenia 2,36 1926 Sergej Ivanovitsj Belyavskij Roald Amundsen (1872–1928)
3457 Arnenordheim 2,85 1985 Henri Debehogne Arne Nordheim (1931-2010)
4872 Grieg 2,73 1989 Freimut Börngen Edvard Grieg (1843–1907)
7279 Hagfors 3,11 1985 Edward Bowell Tor Hagfors (1930-2007)
5838 Hamsun 2,55 1973 Cornelis Johannes van Houten/Ingrid van Houten-Groeneveld Knut Hamsun (1859–1952)
2473 Heyerdahl 2,24 1977 Nikolaj Stepanovitsj Chernykh Thor Heyerdahl (1914–2002)
5696 Ibsen 3,20 1960 Yrjö Väisälä Henrik Ibsen (1828–1906)
8993 Ingstad 2,35 1980 Richard Martin West Helge Ingstad (1899–2001)
5699 Munch 2,40 1977 Cornelis Johannes van Houten/Ingrid van Houten-Groeneveld Edvard Munch (1863–1944)
853 Nansenia 2,31 1916 Sergek Ivanovitsj Belyavskij Fridtjof Nansen (1861–1930)
8525 Nielsabel 2,40 1992 Eric Walter Elst Niels Henrik Abel (1802–1829)
1646 Rosseland 2,36 1939 Yrjö Väisälä Svein Rosseland (1894–1985)
392142 Solheim 3,12 2009 Kazimieras Černis, Ilgmārs Eglītis Jan-Erik Solheim (født 1938)
9919 Undset 2,38 1979 Claes-Ingvar Lagerkvist Sigrid Undset (1882–1949)
Antall år siden Hendelse
Omkring 251 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Bedoutkrateret utenfor nordvestkysten av Australia. Utryddet trolig 90 prosent av livet i havet og kanskje 80 prosent av livet på land. Startet trolig voldsomme jordskjelv og skapte globale klimaendringer.
65 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Chicxulubkrateret (Yucatán-halvøya i Mexico). Utryddet trolig 75 prosent av artene på Jorden, inklusive dinosaurene.
35 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 5 km laget et krater på 80 km ved Chesapeake Bay på østkysten av USA. Endret mange elveløp og førte til endringer i grunnvannforekomstene.
50 000 Asteroide med diameter ca. 50 m slo ned i og dannet Barringerkrateret, Arizona i USA, med diameter på 1,2 km og dybde 175 m.
110 (30. juni 1908) Asteroide eller komet med diameter omkring 60 m eksploderte ca. 8 km over Tunguska i Sibir og la skogen flat i et område på 2000 km2. Sprengvirkningen er antatt å ha tilsvart opptil 10 megatonn, det vil si som 500 Hiroshima-bomber

Faren for kollisjon med Jorden

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. februar skrev Trym Torson

Hallo.
Jeg har lest korrektur på artikkelen "asteroider", men det er flere ting jeg ikke har villet blande meg borti. Deriblant antallet asteroider, navn på nyoppdagede asteroider (har bare lagt til i oppramsingen de samme som er nevnt i artikkelen "dvergplaneter"), nødvendige fotnoteoppdateringer i tabellene (som f.eks. at ikke bare Ceres nå regnes for dvegplanet) og mere til.

Mvh
Trym Torson, korrekturleser

15. februar svarte Kaare Aksnes

Takk for din gjennomgang av "asteroider". I tabellen for norske asteroidenavn har jeg føyet til et navn og en dødsdato.
Mvh
Kaare Aksnes, fagansvarlig

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.