Asteroiden Lutetia sett av Rosetta av /ESA. Begrenset gjenbruk

asteroider

Sammensatt bilde av Gaspra. Bildene er tatt cirka 5300 kilometer over asteroidens overflate av Galileo. Over 600 kratere med diameter over 100 meter er synlige.

.
Lisens: fri
Asteroiden 2014 AA ble oppdaget mens den var på vei til å treffe Jorden. Den hadde en diameter på to til tre meter, og traff Jordens atmosfære over Atlanterhavet omtrent 20 timer etter at den ble oppdaget i disse bildene.
NASA/JPL-Caltech/CSS-Univ. of Arizona.

Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt Solen. De fleste asteroidene i solsystemet befinner seg i Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Siden 1993 er mange hundre asteroider blitt oppdaget i Kuiperbeltet utenfor Neptuns bane, og flere enda lenger ut.

Faktaboks

uttale:
asteroˈider
etymologi:
av gresk ‘stjerne’ og ‘utseende’
også kjent som:

småplanet, planetoide

Den første asteroiden, Ceres (nå klassifisert som dvergplanet), ble oppdaget av den Giuseppe Piazzi i 1801. Siden den gang er det observert rundt 800 000 asteroider (per 2018), hvorav ca. 520 000 har fått nummer og ca. 30 000 har fått navn.

Flere enn 150 asteroider har en måne rundt seg, og noen har to måner. Det finnes også eksempler på både to og tre asteroider som går i bane rundt hverandre.

30. juni hvert år markeres den internasjonale asteroidedagen for å skape global bevissthet rundt asteroider og trusselen de utgjør, samt å diskutere hvordan vi kan beskytte kloden vår fra fremtidige nedslag. Datoen sammenfaller med det største asteroidenedslaget i nyere historie, som fant sted i Tunguska i Sibir 30. juni 1908.

Opprinnelse

Asteroider ble sannsynligvis dannet samtidig som planetene i den protoplanetariske skiven som omga Solen for rundt 4,6 milliarder år siden. Asteroidene kan ha blitt dannet som større objekter enn de er i dag – som på størrelse med Ceres – som senere har kollidert og blitt brutt opp i mindre biter.

Utseende og størrelse

En sammenligning av ni forskjellige asteroider. Bildet viser et spenn i størrelser, fargenyanser og former. Vesta er det største himmellegemet som er kategorisert som asteroide. Ved siden av asteroiden Ida kan dens lille måne Dactyl ses som en prikk.
Av .

Det er anslått at det finnes omkring 100 000 asteroider med diameter større enn 1 km. Den samlede massen av alle asteroidene i solsystemet er mindre enn massen til Månen.

Asteroider er lyssvake, og bare noen få av dem kan sees uten hjelperedskaper under spesielle forhold. Asteroiden Vesta er blant de største på himmelen og kan noen ganger sees.

Mange asteroider viser sterk variasjon i lysstyrke når de observeres. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker som reflekterer lyset fra Solen i ulike mengder gjennom sin rotasjon.

Asteroider er hovedsakelig grå i fargen, men noen typer kan ha en rødlig nyanse. De har gjerne store mengder kratre på overflaten.

Baner

Asteroider. Asteroidenes baner ligger for det meste i områdene mellom Mars’ og Jupiters baner (skravert på tegningen). De «forbudte» områder skyldes perturbasjoner fra Jupiter. Trojanerne er to grupper asteroider som pendler frem og tilbake mellom de såkalte Lagranges librasjonspunkter 60° fra Jupiter, mens de følger den i omløpet rundt Solen.

Av /Store norske leksikon ※.

Asteroidene går i bane rundt Solen i samme retning som planetene. Mens banene til planetene er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning i banenes størrelser, form og helning.

Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden og i 2029 vil 99942 Apophis passere nærmere enn 40 000 km. Det antas at det finnes ca. 1200 asteroider med diameter større enn 1 km nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden.

De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.

Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes for eksempel ingen asteroide med omløpstider som er ½, 1/3 eller 2/5 av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene. To grupper asteroider kalt Trojanerne har samme omløpstid som Jupiter, og beveger seg slik at de sammen med den og Solen tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant.

I 2017 ble det for første gang observert en asteroide som ikke tilhører solsystemet, en såkalt interstellar asteroide. Den interstellare asteroiden ‘Oumuamua (1I/2017) har en bane som tilsier at den ikke er gravitasjonelt bundet til Solen, og at den farer gjennom universet alene.

Utforsking

Illustrasjon av romfartøyet OSIRIS-REx som henter en prøve fra asteroiden Bennu.
Av .
Lisens: Fri bruk

I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida, og avbildet en rekke kratere på disse med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den man finner i meteoritter av stein eller stein og jern på Jorden. Ved asteroiden Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med en diameter på noen få kilometer.

I 1997 tok romsonden NEAR Shoemaker nærbilder av asteroiden Mathilde. I februar 2001 myklandet romsonden på asteroiden Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner, sand og kratere.

I 2005 landet romfartøyet Hayabusa 1 på den jordnære asteroiden Itokawa, hvor den hentet prøver og brakte disse tilbake til Jorden igjen.

Romfartøyet Rosetta passerte asteroidene Steins i 2008 og Lutetia i 2010 på vei til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Dawn utforsket asteroiden Vesta i over et år i 2012, før den reiste videre til dvergplaneten Ceres.

Hayabusa 2 skal være fremme ved asteroiden Ryugu i juli 2018, og skal i likhet med sin forgjenger bringe prøver tilbake til Jorden. OSIRIS-REx skal være fremme ved asteroiden Bennu i august 2018, og skal også returnere prøver til Jorden.

Satellitten WISE brukes til å kartlegge jordnære og jordfjerne asteroider.

De største asteroidene

Det er utfordrende å måle størrelsen til asteroider på grunn av deres irregulære form, små størrelser og varierende albedo. Den anslåtte størrelsen til en asteroide vil derfor kunne endre seg med nye og bedre observasjoner.

Navn Gjennomsnittlig diameter (km) Omløpstid (år) Middelavstand fra Solen (AU) Oppdaget
4 Vesta 526 3,63 2,36 1807 Heinrich Wilhelm Olbers
2 Pallas 513 4,62 2,77 1802 Heinrich Wilhelm Olbers
10 Hygiea 431 5,56 3,14 1849 Annibale de Gasparis
704 Interamnia 319 5,35 3,06 1910 Vincenzo Cerulli
52 Europa 316 5,44 3,09 1858 Hermann Goldschmidt

Asteroider oppkalt etter norske personer

Asteroider blir gjerne oppkalt etter kjente personer, steder, karakterer fra filmer og TV-serier, og lignende.

Nummer og navn Solavstand (AU) Oppdaget Oppkalt etter
9836 Aarseth 2,62 1985 Sverre Aarseth
2067 Aksnes 3,96 1936 Kaare Aksnes
1065 Amundsenia 2,36 1926

Roald Amundsen

3457 Arnenordheim 2,85 1985 Arne Nordheim
4872 Grieg 2,73 1989 Edvard Grieg
7279 Hagfors 3,11 1985 Tor Hagfors
5838 Hamsun 2,55 1973 Knut Hamsun
2473 Heyerdahl 2,24 1977 Thor Heyerdahl
4582 Ibsen 3,20 1960 Henrik Ibsen
8993 Ingstad 2,35 1980 Helge Ingstad
5699 Munch 2,40 1977 Edvard Munch
853 Nansenia 2,31 1916 Fridtjof Nansen
8525 Nielsabel 2,40 1992 Niels Henrik Abel
1646 Rosseland 2,36 1939 Svein Rosseland
392142 Solheim 3,12 2009 Jan-Erik Solheim
149968 Trondal 2,69 2005 Odd Trondal
9919 Undset 2,38 1979 Sigrid Undset

Noen kjente asteroidetreff

Antall år siden Hendelse
Omkring 251 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Bedoutkrateret utenfor nordvestkysten av Australia. Utryddet trolig 90 % av livet i havet og kanskje 80 prosent av livet på land. Startet trolig voldsomme jordskjelv og skapte globale klimaendringer.
65 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Chicxulubkrateret (Yucatán-halvøya i Mexico). Utryddet trolig 75 % av artene på Jorden, inklusive dinosaurene.
35 millioner Asteroide eller komet med diameter ca. 5 km laget et krater på 80 km ved Chesapeake Bay på østkysten av USA. Nedslaget endret mange elveløp og førte til endringer i grunnvannforekomstene.
50 000 Asteroide med diameter ca. 50 m slo ned i og dannet Barringerkrateret i Arizona i USA, med diameter på 1,2 km og dybde 175 m.
110 (30. juni 1908) Asteroide eller komet med diameter omkring 60 m eksploderte ca. 8 km over Tunguska i Sibir og la skogen flat i et område på 2000 km2. Sprengvirkningen er antatt å ha tilsvart opptil 10 megatonn, det vil si som 500 Hiroshima-bomber.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Trym Torson

Hallo. Jeg har lest korrektur på artikkelen "asteroider", men det er flere ting jeg ikke har villet blande meg borti. Deriblant antallet asteroider, navn på nyoppdagede asteroider (har bare lagt til i oppramsingen de samme som er nevnt i artikkelen "dvergplaneter"), nødvendige fotnoteoppdateringer i tabellene (som f.eks. at ikke bare Ceres nå regnes for dvegplanet) og mere til. Mvh Trym Torson, korrekturleser

svarte Kaare Aksnes

Takk for din gjennomgang av "asteroider". I tabellen for norske asteroidenavn har jeg føyet til et navn og en dødsdato. Mvh Kaare Aksnes, fagansvarlig

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg