Nærbilde av Plutos overflate som viser fjell og issletter, tatt av New Horizons i 2015 da romsonden var på sitt nærmeste.
Pluto er en dvergplanet som ble oppdaget av Clyde William Tombaugh ved Lowell-observatoriet i 1930. Pluto ble tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene i solsystemet, men har siden 2006 blitt regnet som en dvergplanet. Pluto er også et transneptunsk objekt.
etter Pluton
Plutos omløpstid rundt Solen er 248 år, og den gjennomsnittlige avstanden fra Solen er 40 ganger så stor som Jordens. Baneplanet står svært på skrå i forhold til de andre planetbanene. Banen er meget eksentrisk, og i tidsrommet 1979–1999 var Pluto nærmere Solen enn Neptun.
Percival Lowell hadde postulert planetens eksistens fordi han trodde den forstyrret Neptuns bane, men det har senere vist seg at Pluto er for liten til å ha målbar innvirkning på Neptun.
Ved hjelp av Hubble-romteleskopet har man funnet at Plutos diameter er cirka 2300 km, vel en sjettedel av Jordens diameter og mindre enn Månen. En mer nøyaktig verdi er 2370 km, utmålt på bilder tatt av romsonden New Horizons som passerte på 12 500 km avstand i juli 2015. Det betyr at Pluto er litt større enn Eris og med det størst av dvergplanetene.
Pluto er meget lyssvak med en tilsynelatende størrelsesklasse på 14,7 i gjennomsnittlig avstand fra Jorden. Overflatetemperaturen er –235 grader celsius.
Plutos overflate er helt eller delvis dekket av is av vann, nitrogen, metan og kullos, ifølge spektroskopiske målinger fra New Horizons. Den består av opprevne fjell opp til 3500 meters høyde, kratere og sletter. En tynn atmosfære av vesentlig nitrogen har et overflatetrykk på bare cirka 10 mikrobar, men strekker seg likevel minst 1600 km utover.
Pluto og dens måner fotografert av Hubble-romteleskopet 2. mars 2006. S/2005 P1 har fått navnet Hydra, S/2005 P1 Nix. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Pluto har fem måner, som alle beveger seg i Plutos ekvatorplan. Den største, Charon, ble oppdaget i 1978. Den har samme rotasjonstid som Pluto, og de to vender derfor alltid samme side mot hverandre. Charon er etter diameter halvparten så stor som Pluto.
De fire mindre månene ble alle oppdaget med Hubble-romteleskopet: Nix og Hydra med diametre på henholdsvis 39 og 55 kilometer i 2005, Styx på 13 km i 2011 og Kerberos med 34 km i 2012.
Plutos månesystem er antatt dannet ved en kollisjon mellom Pluto og et annet legeme på størrelse med en planet tidlig i solsystemets historie.
| Størrelse | Verdi |
|---|---|
| Astronomisk tegn | ♇ |
| Minste avstand fra Solen | 4443 millioner km |
| Største avstand fra Solen | 7380 millioner km |
| Banens ekliptikkhelning | 17,1 grader |
| Radius | 1185 km |
| Masse (Jorden = 1) | 0,0022 |
| Gjennomsnittlig tetthet | 1,9 gram per kubikkcentimeter |
| Siderisk omløpstid | 248,02 år |
| Rotasjonstid | 6,39 dager (retrograd bevegelse) |
| Aksehelning | 120 grader |
| Måner | 5 |
Bilde av Pluto lansert februar 2010. Det er er laget ved å sette sammen opptak fra Hubble romteleskopet i 2002 og 2003. 20 datamaskiner brukte fire år på å bearbeide dataene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.