Nærbilde av Plutos overflate som viser fjell og issletter, tatt av New Horizons i 2015 da romsonden var på sitt nærmeste.
Pluto er en dvergplanet i solsystemet. Pluto ble tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene i solsystemet, men har siden 2006 blitt regnet som en dvergplanet. Pluto er også et transneptunsk objekt. Den ble oppdaget av Clyde William Tombaugh ved Lowell-observatoriet i 1930.
etter Pluton
Plutos omløpstid rundt Sola er 248 år, og den gjennomsnittlige avstanden fra Sola er 40 ganger så stor som Jordens. Baneplanet står svært på skrå i forhold til de andre planetbanene. Banen er meget eksentrisk (avlang), og i tidsrommet 1979–1999 var Pluto nærmere Sola enn Neptun.
Percival Lowell hadde postulert planetens eksistens fordi han trodde den forstyrret Neptuns bane, men det har senere vist seg at Pluto er for liten til å ha målbar innvirkning på Neptun.
Plutos diameter er cirka 2370 kilometer, om lag en sjettedel av Jordens diameter og mindre enn Månen. Det betyr at Pluto er litt større enn Eris og er dermed størst av dvergplanetene. Størrelsen er utmålt på bilder tatt av romsonden New Horizons som passerte på 12 500 kilometers avstand i juli 2015.
Pluto er meget lyssvak med en tilsynelatende størrelsesklasse på 14,7 i gjennomsnittlig avstand fra Jorden. Den er ikke mulig å se uten bruk av teleskop av en viss størrelse. Overflatetemperaturen er –235 °C.
Plutos overflate er ifølge spektroskopiske målinger fra New Horizons helt eller delvis dekket av is av vann, nitrogen, metan og kullos. Den består av opprevne fjell opp til 3500 meters høyde, kratere og sletter. En tynn atmosfære av vesentlig nitrogen har et overflatetrykk på bare cirka 10 mikrobar, men strekker seg likevel minst 1600 kilometer utover.
Pluto og dens måner fotografert av Hubble-romteleskopet 2. mars 2006. S/2005 P1 har fått navnet Hydra, S/2005 P1 Nix. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Pluto har fem måner som alle beveger seg i Plutos ekvatorplan. Den største, Charon, ble oppdaget i 1978. Den har samme rotasjonstid som Pluto, og de to vender derfor alltid samme side mot hverandre. Charon har en diameter halvparten så stor som Plutos.
De fire mindre månene ble alle oppdaget med Hubble-romteleskopet: Nix og Hydra med diametre på henholdsvis 39 og 55 kilometer i 2005, Styx på 13 kilometer i 2011 og Kerberos med 34 kilometer i 2012.
Plutos månesystem er antatt dannet ved en kollisjon mellom Pluto og et annet legeme på størrelse med en planet tidlig i solsystemets historie.
Under et møte i Den internasjonale astronomiske union i Praha i 2006 stemte et knapt flertall for å omklassifisere Pluto fra planet til dvergplanet. Det er fremdeles betydelig motstand mot denne avgjørelsen, som er basert vesentlig på Plutos baneegenskaper og plassering i solsystemet og mindre på geofysiske forhold. Hvis geofysiske egenskaper vektlegges mer, vil både Pluto, de andre dvergplanetene, asteroidene og månene avvike lite fra planetene.
| Størrelse | Verdi |
|---|---|
| Astronomisk tegn | ♇ |
| Minste avstand fra Solen | 4443 millioner kilometer |
| Største avstand fra Solen | 7380 millioner kilometer |
| Banens ekliptikkhelning | 17,1 grader |
| Radius | 1185 kilometer |
| Masse (Jorden = 1) | 0,0022 |
| Gjennomsnittlig tetthet | 1,9 gram per kubikkcentimeter |
| Siderisk omløpstid | 248,02 år |
| Rotasjonstid | 6,39 dager (retrograd bevegelse) |
| Aksehelning | 120 grader |
| Måner | 5 |
Bilde av Pluto lansert februar 2010. Det er er laget ved å sette sammen opptak fra Hubble romteleskopet i 2002 og 2003. 20 datamaskiner brukte fire år på å bearbeide dataene.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Tatt i betraktning de siste ukenes nyhetsbilde rundt publiseringa til Metzger et al. (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103521004206), er det kanskje på sin plass å skrive noe mer om kontroversen rundt Pluto og andre dvergplaneters status.
svarte Kaare Aksnes
Jeg har skumlest artikkelen av Metzger et al. Jeg har merket meg at Allan Stern er en av forfatterne. Han har vært leder for Horizons mission med forbiflygning av Pluto, som han mener fortsatt bør klassifiseres som en planet. Jeg var medlem av en gruppe astronomer som forberedte en diskusjon om Pluto som ble omklassifisert fra planet til dvergplanet på IAUs møte i Praha i 2006. Jeg hørte til mindretallet som fortsatt ville kalle Pluto en planet. Jeg kan være enig i deler av det som framføres i Met,zgers artikkel, men mener det er alt for tidlig å revidere snl-artikkelen om Pluto, men det kan være på sin plass å nevne litt om kontroversen omkring Plutos status. Jeg skal ordne det. Dersom synspunktene til Metzger et al. får gjennomslag i IAU, er det langt mer enn artikkelen om Pluto som må endres.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.