Pluto, dvergplanet, oppdaget av Clyde William Tombaugh ved Lowell-observatoriet i 1930. Tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene, men siden 2006 har den blitt regnet som en dvergplanet.
Plutos bane er meget eksentrisk og i tidsrommet 1979–99 var Pluto nærmere Solen enn Neptun. Omløpstiden rundt Solen er 248 år, og middelavstanden fra Solen er 40 ganger så stor som Jordens. Baneplanet står svært på skrå i forhold til de andre planetbanene.
Percival Lowell hadde postulert planetens eksistens fordi han trodde den forstyrret Neptuns bane, men det har senere vist seg at Pluto er for liten til å ha målbar innvirkning på Neptun. Ved hjelp av Hubble-romteleskopet har man funnet at Plutos diameter er ca. 2300 km, vel en sjettedel av Jordens diameter. En mer nøyaktig verdi er 2370 km, utmålt på bilder tatt av romsonden New Horizons, som passerte 12 500 km fra planeten i juli 2015. Det betyr at Pluto er litt større enn dvergplaneten Eris og er i så fall "kongen" blant dvergplanetene.
Pluto er meget lyssvak (størrelsesklasse 14,7 i midlere opposisjon). Temperaturen er –235 °C. Planetens overflate er helt eller delvis dekket av is av vann, nitrogen, metan og kullos, ifølge spektroskopiske målinger fra New Horizons. Overflaten består av opprevne fjell opp til 3500 meters høyde, kratere og sletter. En tynn atmosfære av vesentlig nitrogen har et overflatetrykk på bare ca. 10 mikrobar, men strekker seg likevel minst 1600 km utover.
Pluto har fem måner, som alle beveger seg i Plutos ekvatorplan. Charon ble oppdaget i 1978 ved US Naval Observatory Station i Flagstaff. Månens diameter og bane ble først bestemt ved å observere mange passeringer av Charon over Pluto mellom 1985 og 1990. Månen ble også fotografert med Hubble-romteleskopet og med New Horizons, som bestemte dens diameter til 1208 km. Charons omløpstid og rotasjonstid er 6,39 dager, som er den samme som Plutos rotasjonstid. Charon og Pluto vender derfor alltid samme side mot hverandre, og månen ser fra Pluto ut til å henge i ro på himmelen, noe som gjør dette måne-planetsystemet helt unikt.
De fire mindre månene ble alle oppdaget med Hubble-romteleskopet: Nix og Hydra (diametre 39 og 55 km), i 2005 og Styx og Kerberos (diametre 13 og 34 km) i 2011 og 2012. Dvergplanetens månesystem er antatt dannet ved en kollisjon mellom Pluto og et annet legeme, på størrelse med en planet, tidlig i solsystemets historie.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.