grensefestninger

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grensefestninger er festninger oppført for å forsvare et lands grense mot militære angrep utenfra. I Norge brukes begrepet først og fremst om de befestningene som ble anlagt langs grensen mellom Svinesund og Kongsvinger i 1903–1904, som ledd i selvtendighetskampen og unionsoppløsningen i 1905. Men også eldre festninger, ikke minst Kongsvinger festning og Fredriksten festning, ble oppført med det samme formål. Det samme gjelder kystfestninger.

Oppbygging mot 1905

Som følge av den politiske striden mellom Norge og Sverige på 1880-tallet forsterket Norge sitt nasjonale forsvar. Dette inkluderte en styrking av kystanlegg særlig i den sørøstlige del av landet, med etablerte befestninger som Karljohansvern og Oscarsborg, og oppføring av nye, inklusive på kysten opp til Trøndelag. Fra 1898 ble det bevilget midler til også å oppføre nye befestninger øst for Oslofjorden. En befestningskomité ble nedsatt i 1899 for å planlegge utbyggingen, og det ble lagt vekt på å etablere sperrer for en mulig invasjon østfra.

Deretter ble det bygd et system av befestninger med sperrefort og batterier langs grensen til Sverige, forsterket av stillinger langs Glomma. De fleste nye anlegg ble bygd i 1901–1903. Funksjonen til sperrefortene og stillingene som ble opprettet var å stanse en invasjon, men å oppholde en angriper til større styrker kunne settes inn.

Anleggene omfattet Hjelmkollen fort (Svinesund), Fredriksten gamle festning supplert med Veden skanse, Ørje forter, Aurskog (Dingsrud) fort og Kongsvinger befestninger.

Grensefestningene hadde en defensiv militær og en offensiv politisk funksjon: De skulle vise svenskekongen – i den politiske striden – at Norge var klart til å forsvare seg. Samtidig var ikke befestningene, eller det norske forsvaret for øvrig, noen trussel mot Sverige. Fra norsk side var byggingen av grensebefestningene et politisk middel, og det var åpenbart at de var myntet på en mulig svensk invasjon, selv om ikke dette var uttalt.

Avvikling etter 1905

Grensefestningene tjente sitt politisk formål og bidro til at Norge fikk sin selvstendighet i 1905. Under Karlstadforhandlingene om oppløsning av unionen i august–september dette året ble grensefestningene et hovedspørsmål. Sverige forlangte at de ble avviklet, noe Norge i hovedsak gikk med på.

Det ble oppnådd enighet om å opprette en nøytral sone på begge sider av grensen, uten militære installasjoner eller styrker. For Sverige var kravet om nedlegging av fortifikasjonene langs grensen også en politisk dimensjon, som en måte å gjenopprette noe av den tapte ære etter at unionen måtte oppgis.

Som en følge av avtalen som ble inngått i Karlstad, kjent som Karlstadsoverenskomsten, ble en nøytral sone opprettet, og de nye fortene ved Ørje, Urskog og Hjelmkollen ble ødelagt. Det var politisk strid om hvorvidt Kongsvinger festning skulle inkluderes, men denne lå så vidt utenfor den nøytrale sonen på 20 kilometer. Festningen kunne imidlertid ikke moderniseres. Fredriksten festning kunne også opprettholdes, innenfor den nøytrale sonen, men ikke brukes til militære formål.

Nybygging etter 1905

Til erstatning for de grensefestningene som måtte nedlegges som følge av Karlstadoverenskomsten etablerte Norge en ny forsvarslinje bak den nøytrale sonen. Skytsene derfra ble flyttet til de nye anleggene. Fortsatt var trusselen fra Sverige dimensjonerende for forsterkningen.

Nye anlegg ble oppført i Sarpsborg, med Ravneberget batteri og Greåker fort, tatt i bruk i 1910. Deretter kom nye anlegg ved Fossum., Høytorp og Trøgstad, bemannet fra 1915. Det ble også bygd nye befestninger i Trøndelag, inklusive i Stjørdalen og Verdalen, med Hegra festning. de nye fortene var forsterket i forhold til gamle, basert blant annet på erfaringer fra flere kriger.

De fleste grensefestningene gikk ut av bruk etter første verdenskrig, i løpet av 1920-tallet. Da var ikke trusselen fra Sverige ansett som reell, mens man hadde høstet erfaringer fra krigen og det norske nøytralitetsvernet. Dermed fikk kystfestninger høyere prioritet enn de gamle grensefestningene mot Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg