Glomfjord

Glomfjord smelteverk ble etablert i Haugvik i 1918, først med fremstilling av sink, og deretter aluminium fra 1926. Glomfjord kraftverk ble sabotert i "Operasjon muskedunder" i september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen av aluminiumsverket. Driften ved smelteverket ble innstilt i 1943. Etter krigen etablerte Norsk Hydro fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk her (fra 2004 Yara). I løpet av 1990-årene ble virksomheten trappet ned, og det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler (ScanWafer, senere REC) som på det meste hadde 900 ansatte. Denne virksomheten er etter 2011 blitt vesentlig redusert i Glomfjord.

I dag er industrien mer sammensatt med blant annet med flere virksomheter innen kjemisk og farmasøytisk industri og maskinindustri. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg (MOWI).

Glomfjord har atskillig turisttrafikk, både gjennomfartstrafikk på fylkesvei 17 (Kystriksveien i Nordland) og i fjellet med Glombreen og Svartisen. Det går stolheis fra tettstedet til Øvre Glomvatnet under Glombreen i nord, og gondolbane fra Fykanvatnet (93 meter over havet) i øst til Nedre Navervatnet (468 meter over havet).

Stedet er også kjent for Fykantrappa, som er en mer enn 100 år gammel tretrapp, som ble bygget av rallarne som jobbet med vannkraftanlegget. Den sto ferdig i 1919, og tok dem sikkert opp på Glomfjellet, etter å ha forsert 1129 trappetrinn. Deler av trappa ble tatt av ras i 2015, og den er nå stengt for allmenn ferdsel.

Glomfjord har hotell og en rekke andre overnattingssteder.

Ved Fykanvatnet ligger et helleristningsfelt med 17 figurer av elg, rein, nise, med mer, som antas å være 4000–5000 år gamle.

Glomfjord kirke er en langkirke med 250 sitteplasser. Den ble bygget i mur i 1957, og ble restaurert i 1980. Arkitekter var Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad.

• Meløy