Saltfjellet-Svartisen, Láhko og Junkerdal nasjonalparker
Saltfjellet-Svartisen, Láhko og Junkerdal nasjonalparker (oransje), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Saltfjellet-Svartisen, Láhko og Junkerdal nasjonalparker
Lisens: CC BY SA 2.0

Láhko nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Meløy, Gildeskål og Beiarn kommuner i Nordland.

Nasjonalparken ble opprettet 14. desember 2012, og har et areal på 188 kvadratkilometer. Høyeste punkt er Urdfjellet, 1049 meter over havet.

Nasjonalparken ligger på et høyfjellsplatå omgitt av fjell og breer og grenser så vidt til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i sør. Formålet med parken er å bevare et spesielt mangfoldig område med særpreget geologi og forekomst av mange truede, sjeldne planter.

Geologi

Berggrunnen i nesten hele nasjonalparken er kalkspatmarmor, en nokså lettoppløselig bergart, som gjennom tidene er erodert til Skandinavias største sammenhengende alpine karstlandskap. Her finner en spesielle formasjoner som naturlige broer, underjordiske elver, grotter og flyttblokker på forhøyninger, nærmest som små skulpturer.

Biologi

Carex scirpoidea

Den sjeldne plantearten grønlandsstarr, som forekommer i Láhko nasjonalpark. Bildet er ikke derfra, men fra Solvågtinden i Junkerdal nasjonalpark.

Vannet i de tallrike innsjøene i parken har en svært høy pH på grunn av kalkspatmarmoren, og dette har gitt opphav til flere kalksjøer, hvorav noen er artsrike kransalgesjøer. Kransalger er tilpasset basiske vannmiljøer, og i nasjonalparken er det flere verdifulle områder for denne plantegruppen med sjeldne arter som kanadaglattkrans og gråkrans.

Den baserike berggrunnen har også gitt opphav til en svært rik flora med flere sjeldne og truede arter som grønlandsstarr og nordlig tinderublom, som her har viktige utpostlokaliteter. Deres hovedutbredelse i dag er i grensefjellene mot Sverige, men nasjonalparken har tydeligvis vært et innvandringsområde da isen forsvant etter istiden.

Nesten hele nasjonalparken ligger over tregrensen. Bare i vest er det litt spredt bjørkeskog, og her grenser parken mot det mer skogrike Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat.

Reindrift og fiske

Parken brukes som sommerbeite for tamrein, og friluftfisket er svært godt. Det er flere jeger- og fiskerforeningshytter i området, og noen private hytter.

Biologisk mangfold

Parkens lille areal og lite varierende relieff gjør at det biologiske mangfoldet er relativt lavt. Dette til tross for det basiske bergartsgrunnlaget som egentlig skaper gunstige livsmiljøer for mange krevende fjellplanter og nevnte kransalger. Dyre- og fuglelivet er også artsfattig.

Tilgjengelighet

De fleste vassdragene rundt nasjonalparken er i stor grad utbygd til vannkraftformål, og anleggsveiene i forbindelse med dette har gjort ankomsten lett. Sidevei fra riksvei 17 til parkeringsplass ved Hellarfjellet eller Langvann, hvorfra det er omtrent en times fottur til nasjonalparkgrensen og Fellvasstua. Fra Glomfjord er det vei til parkeringsplass ved Namnlausvatnet og Storglomvatnet. Fra Beiarn er det vei til Beiarnstua og sti til Gråtadalsstua. Det er flere merkede stier i og gjennom nasjonalparken.

Overnatting

Turistforeningshyttene Fellvasstua, Gråtadalsstua og Kvitsteinsdalsgammen tilhører alle sammen Bodø og omegn Turistforening (DNT). Flere hytter tilhørende Glomfjord og Gildeskål jeger- og fiskeforeninger er også tilgjengelige etter henvendelser til nevnte foreninger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg