Salten

Bodø

Tommy Andreassen/www.nordnorge.com. Gjengitt med tillatelse

Salten, distrikt sentralt i Nordland, på begge sider av Saltfjorden og Skjerstadfjorden innenfor. Til Salten regnes vanligvis i alt sju kommuner: Gildeskål, Beiarn og Saltdal sør for Saltfjorden/Skjerstadfjorden, Fauske, Sørfold og Steigen nord for denne, samt Bodø som ligger på begge sider av fjorden; i alt 9354 km2 med 73 375 innbyggere (2016).

Salten utgjør et tingrettsdistrikt (med sete i Bodø) som består av ti kommuner: de sju «egentlige» Salten-kommunene med tillegg av Meløy kommune i Helgeland og Værøy og Røst kommuner i Lofoten. Alle kommunene i tingrettsdistriktet hører til Nordland politidistrikt.

Salten er i kirkelig sammenheng delt i to prostier: Bodø domprosti bestående av Bodø og Gildeskål kommuner (omfatter også Meløy kommune i Helgeland og Værøy og Røst kommuner i Lofoten) og Salten prosti bestående av de øvrige fem kommunene i Salten (Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen).

Salten har som forvaltningsområde tidligere hatt en betydelig større utstrekning. Det strakte seg nordover helt til den nåværende grensen til Troms og omfattet også Ofotenområdet. Nordre Salten prosti omfattet således Steigen og alle kommunene i Ofoten. Også Salten fogderi strakte seg helt til grensen mot Troms.

Berggrunnen i Salten består av grunnfjellsbergarter (hovedsakelig granitt) i nordøst, langs Lønsdalen i sørøst og stedvis på Steigenhalvøya i nordvest. Men for det meste preges berggrunnen av omdannede kaledonske bergarter, særlig glimmerskifer og glimmergneis, men også av en del kalkstein og marmor. Dette avspeiles i at Sør-Salten sammen med Rana er det området i Norge som har flest kalksteinsgrotter. Harde magmatiske bergarter fra kaledonsk tid (mest granitt og gabbro ved Sulitjelma) trenger flere steder opp gjennom glimmerskiferen og utgjør høye fjellpartier, høyest i øst (Suliskongen 1908 moh.). Salten er svært berglendt; også ved kysten er det høye fjell, som reiser seg opp fra den ofte smale strandflaten. Langs kysten er det en rekke øyer, og flere fjorder skjærer seg dypt inn i fastlandet.

Deler av Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark ligger i Salten (i Beiarn og Saltdal), likeledes hele Junkerdalen nasjonalpark (Saltdal og Fauske).

Bosetningen er knyttet til de flate partiene langs kysten og fjordene, samt i de to større dalførene, Beiardalen og særlig Saltdalen. I en spesiell stilling står det tidligere gruvestedet Sulitjelma nær svenskegrensen øst for Fauske; selv om gruvedriften er nedlagt, er Sulitjelma fortsatt et tettsted med 443 innbyggere (2015).

Det naturlige senteret er Bodø (39 750 innbyggere i tettstedet 2015) som også er administrasjonssenter for Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Andre store tettsteder er (innbyggertall 2015): Fauske (6120). Løding (3038), Rognan (2613) og Løpsmarka (2264). For Salten som helhet er tettstedsandelen i befolkningen 78 prosent mot 71 prosent i hele fylket (2015).

Salten har store jordressurser, men gårdene er ofte små. Som ellers i fylket dominerer husdyrholdet (storfe og sau), og arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr og noe poteter. Skjerstad har et betydelig geitehold. Skogbruk har en viss betydning, hovedsakelig i Saltdal og Beiarn. I kyststrøkene er fiske og oppdrettsnæring viktig. Industrien er konsentrert til få steder.

Bodø har en variert industri og til sammen noe over halvparten av sysselsettingen i industri i Salten. Ellers finner en det meste av industrien i Saltdal (særlig data- og elektrisk utstyrsindustri med kabelprodusenten Nexans Norway, samt trevareindustri), Sørfold (Elkem Salten) og Fauske (verksted- og trelast-/trevareindustri). Det drives for øvrig flere steinbrudd (marmor, dolomitt) i Fauske og Sørfold. Fauske har industrivekstanlegg.

Salten har stor vannkraftproduksjon. Det er per 2015 utbygd i alt 34 verk med en samlet maskininstallasjon på 968 MW og en midlere årsproduksjon på 3849 GWh; dette svarer til henholdsvis 26 og 24 prosent av fylkets samlede kraftproduksjon (2015). Største kraftstasjoner er Kobbelv (300 MW) og Siso (180 MW) i Sørfold, og Lomi (118 MW; se Lomielva) i Sulitjelma (Fauske).

Innenfor fjordbotnene går E 6 gjennom Salten. Fra denne fører Rv. 80 mellom Fauske og Bodø og Fv. 812 mellom Rognanog Saltstraumen ut til kysten på henholdsvis nord- og sørsiden av Skjerstadfjorden. Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland") fører fergefritt fra Bodø sørover til Meløy. Nordover fra Bodø fører Rv. 834 til Kjerringøy. Øverst i Saltdalen fører Rv. 77 østover gjennom Junkerdalen til Sverige (Graddisveien).

Hurtigbåter står for en del av kysttransporten, og i tillegg knytter lokalbåter kystområdene sammen. Hurtigruten anløper Bodø. Nordlandsbanen har endepunkt i Bodø; Fauske er knutepunkt for busstrafikken videre nordover. Bodø har stamrutelufthavn. Salten har atskillig turisttrafikk, både i indre strøk og på kysten.

Salten-navnet har helt siden middelalderen vært brukt i administrasjon og forvaltning. Den norrøne formen var Salpti, Salfti, brukt om både fjorden og landskapet, likeledes om dalføret innenfor  (Saltdal) og elva her, men det hersker ulike oppfatninger om hva som er primært. Språklig kan navnet ha sammenheng med en indoeuropeisk rot sel-, 'strøm', i så fall brukt om fjorden, og da helst om Saltstraumen i ytre del av fjorden. Det kan i betydningen 'strøm' også være brukt om Saltdalselva som renner til fjordbotnen, men dette er en mindre sannsynlig forklaring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.