Svartisen

Svartisen. Engabreen, en brearm til Svartisen, sett fra Engabrevatnet ved Holandsfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Svartisen med Engabreen stikkende ned litt til venstre for midten av bildet. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Svartisen er en bre i Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana kommuner, Nordland, mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen. Mot øst er Svartisen begrenset av Blakkådalen og Beiardalen.

Svartisen deles i to deler ved den trange Vesterdalen (med Glomdalen nedenfor) som går nordøst–sørvest: Østisen på 148 kvadratkilometer og Vestisen på 221 kvadratkilometer, henholdsvis Norges nest største og fjerde største bre. Samlet areal er 369 kvadratkilometer. Største høyde i den vestre delen er Snøtinden (1594 meter), i den østre Sniptinden (1586 meter) og Istinden (1572 meter); disse rager alle så vidt opp av isen.

Både Østisen og Vestisen har en svakt hvelvet overflate. Det utgår en rekke bretunger fra Vestisen, mest kjent er Engabreen som går mot nordvest mot Holandsfjorden. Laveste punkt på denne ligger bare rundt 20 meter over havet, men den går ikke helt ned til fjorden som tidligere. Sør i Vestisen går brearmen Flatisen østover ned til Flatisvatnet (295 meter over havet) hvorfra Glomåga fører sørvestover, senere sørøstover til Langvatnet (44 meter over havet) hvorfra Langvassåga renner til Ranelva. Mest kjent av Østisens brearmer er Austerdalsisen lengst i sør med avløp til Austerdalsvatnet (208 meter over havet) og Svartisvatnet (74 meter over havet). Også denne brearmen har med dette avløp til Langvassåga og dermed til Ranelva; fra Svartisvatnet renner således Svartisåga til Røvassåga, og denne munner i sin tur ut i Langvassåga like nedenfor Langvatnet.

Klimaforandring forårsaket i perioden 1930–1960 en stor tilbakegang for alle breutløpere fra Svartisen. Således trakk Engabreen seg ca. 2 kilometer tilbake og minket opptil 200 meter i tykkelse. Siden har flere brearmer rykket frem igjen. Engabreen har økt i volum i hele perioden fra 1970 frem til 1995, og brefronten rykket i 1990-årene om lag 200 meter fremover. Etter år 2000 har breen igjen minket noe i volum, og brefronten har smeltet tilbake om lag 100 meter.

Kraftutbyggingen rundt Svartisen har resultert i tunneler på undersiden av Engabreen hvor det er bygd et laboratorium. Her kan forskere studere breen fra undersiden, under 200 meter isoverdekning. Ved Austerdalsisen dannet det seg tidligere en bredemt sjø, den største hittil kjente i Norge, som ved sine årlige uttappinger forårsaket store skader nedover Røvassdalen. Sjøen er regulert ved en 3 kilometer lang tunnel. Breen har nå trukket seg så mye tilbake at det ikke lenger kan demmes opp noen sjø.

Navnet Svartisen har sammenheng med at breis i Nordland ofte kalles «svartis» fordi den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Navnet har altså ingen sammenheng med at breen er skitten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg