Svartisen med Engabreen stikkende ned litt til venstre for midten av bildet. Foto: www.infoto.no

Harald Harnang. Begrenset gjenbruk

Svartisen, bre i Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana kommuner, Nordland, mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen. Mot øst er Svartisen begrenset av Blakkådalen og Beiardalen. Den deles i to deler ved den trange Vesterdalen (med Glomdalen nedenfor) som går nordøst–sørvest: Østisen 148 km2 og Vestisen 221 km2, henholdsvis Norges nest største og fjerde største bre. Samlet areal er 369 km2. Største høyde i den vestre delen er Snøtinden (1594 m), i den østre Sniptinden (1586 m) og Istinden (1572 m); disse rager alle så vidt opp av isen.

Både Østisen og Vestisen har en svakt hvelvet overflate. Det utgår en rekke bretunger fra Vestisen, mest kjent er Engabreen som går mot nordvest mot Holandsfjorden. Laveste punkt på denne ligger bare rundt 20 moh., men den går ikke helt ned til fjorden som tidligere. Sør i Vestisen går brearmen Flatisen østover ned til Flatisvatnet (295 moh.) hvorfra Glomåga fører sørvestover, senere sørøstover til Langvatnet (44 moh.) hvorfra Langvassåga renner til Ranelva. Mest kjent av Østisens brearmer er Austerdalsisen lengst i sør med avløp til Austerdalsvatnet (208 moh.) og Svartisvatnet (74 moh.). Også denne brearmen har med dette avløp til Langvassåga og dermed til Ranelva; fra Svartisvatnet renner således Svartisåga til Røvassåga, og denne munner i sin tur ut i Langvassåga like nedenfor Langvatnet.

Klimaforbedring forårsaket i perioden 1930–60 en stor tilbakegang for alle breutløpere fra Svartisen. Således trakk Engabreen seg ca. 2 km tilbake og minket opptil 200 m i tykkelse. Siden har flere brearmer rykket frem igjen. Engabreen har økt i volum i hele perioden fra 1970 frem til 1995, og brefronten rykket i 1990-årene om lag 200 meter fremover. Etter år 2000 har breen igjen minket noe i volum, og brefronten har smeltet tilbake om lag 100 m.

Kraftutbyggingen rundt Svartisen har resultert i tunneler på undersiden av Engabreen hvor det er bygd et laboratorium. Her kan forskere studere breen fra undersiden, under 200 m isoverdekning. Ved Austerdalsisen dannet det seg tidligere en bredemt sjø, den største hittil kjente i Norge, som ved sine årlige uttappinger forårsaket store skader nedover Røvassdalen. Sjøen er regulert ved en 3 km lang tunnel. Breen har nå trukket seg så mye tilbake at det ikke lenger kan demmes opp noen sjø.

Navnet Svartisen har sammenheng med at breis i Nordland ofte kalles "svartis" fordi den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Navnet har altså ingen sammenheng med at breen er skitten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.