Sovjetunionen

Sovjetunionen (Hovedkart) (bilde)

Sovjetunionens flagg og riksvåpen.

Sovjetunionen, fork. SSSR (eng. USSR, fr. URSS), ofte feilaktig kalt Russland, tidligere forbundsrepublikk som dekket den nordlige del av Asia og den østligste delen av Europa. Sovjetunionen var verdens største stat, og dekket omtrent ¹/₆ av Jordens overflate. Arealet svarer til Nord-Amerikas, og landet var over dobbelt så stort som Kina og nesten tre ganger så stort som USA. Fra lengst i vest strakk det seg nesten 10 000 km østover mot kysten av Stillehavet, mens utstrekningen fra nord til sør varierte fra 2900 km til 5000 km.

Det fantes mer enn 100 forskjellige nasjonaliteter eller etniske grupper i Sovjetunionen. Russerne utgjorde i overkant av 50 % av befolkningen og dominerte i det europeiske SSSR, Sibir og Det fjerne østen. Politisk var Sovjetunionen delt i 15 unionsrepublikker, hvorav Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk – RSFSR – var den overlegent største. Hver enkelt av republikkene dekket et landområde som hovedsakelig, men ikke utelukkende, var bebodd av én av de større etniske gruppene. Det fantes også mange politiske underområder – autonome republikker, autonome regioner, nasjonale kretser – som alle var hjemland for forskjellige etniske minoriteter.

Bortsett fra noen få områder langs vestgrensen, arvet Sovjetunionen hele sitt landområde fra forgjengeren – Det russiske tsardømme – som ble styrtet under Oktoberrevolusjonen i 1917.

Sovjetunionen var ikke bare en statsdannelse, men et omfattende politisk prosjekt som kom til å påvirke 1900-tallets politiske utvikling i det meste av verden. Prosjektets mål var det kommunistiske samfunn, dvs. et klasseløst samfunn med felles utnyttelse av alle ressurser (se også kommunisme). Dette målet skulle nås ved at man opphevet privat eiendomsrett og andre individuelle rettigheter, og erstattet tradisjonell eller kapitalistisk økonomi med sosialistisk samfunnsplanlegging. Innenfor et slikt planleggingsregime fikk staten et svært stort ansvar for enkeltmenneskets velferd; goder som barnehage, utdanning, lønnsarbeid, helsetjenester og kulturtilbud ble helt eller delvis rettighetsfestet. Det kommunistiske lederskapet gikk langt på vei inn for å bygge en ny sosialistisk kultur og skape en enhetlig sosialistisk mentalitet.

Lederne i Sovjetunionen hadde stor tro på rasjonell, sentral planlegging som den beste vei til økonomisk vekst, politisk stabilitet og folkeflertallets lykke. Landet hadde rikelige ressurser fra naturens hånd, og gjennom en rekke femårsplaner fra 1928 ble Sovjetunionen forvandlet fra først og fremst å være et jordbruksland til å bli en av verdens sterkeste industri- og militærmakter i 1960- og 1970-årene. Planøkonomien hadde imidlertid store svakheter: Den klarte ikke å forsyne folk med de forbruksvarer de ønsket, fremmet i liten grad produktiviteten, og omfattende miljøproblemer fulgte i femårsplanenes kjølvann. Disse problemene kom til å prege sovjetisk politikk i 1980-årene og bidrog til Sovjetunionens fullstendige sammenbrudd i 1990/91.

Denne artikkelen beskriver Sovjetunionen som politisk prosjekt og historisk statsdannelse: dens administrative oppbygning og forfatning, hovedtrekk i den økonomiske og kulturelle utvikling, samt historien for perioden 1922–91. For bakgrunnsinformasjon om det russiske tsarriket, revolusjonene i 1917 og borgerkrigen, se Russland (historie). For informasjon om sovjetisk litteratur, kunst, arkitektur, skole og utdanning osv., og om de enkelte sovjetrepublikkers tidligere historie, se artiklene om statene som oppstod etter Sovjetunionens oppløsning.

Oppbygging og forfatning

Det økonomiske system

Kulturen

Historie

Republikker