GULag. Fra tvangsarbeidsleiren Dsjambul i Kasakhstan. Fotografiet ble tatt i hemmelighet.

Aid to Russian Christians. begrenset

GULag, direktorat (1930–55) som administrerte fangeleirer og straffekolonier i Sovjetunionen, samt den økonomiske virksomhet i forbindelse med straffearbeid.

GULag-systemet hadde røtter tilbake til 1918, like etter den russiske revolusjonen, da bolsjevikene gjorde om et munkekloster til en fangeleir på Solovetskij-øya i Kvitsjøen. I 1929 bestemte Josef Stalin selv at leirsystemet skulle utvides, for å skaffe tvangsarbeidere til å få fart på industrialiseringen av Sovjetunionen og for å utnytte naturressursene i de ugjestmilde nordlige delene av landet. En rekke krevende prosjekter ble gjennomført med enorme menneskelige omkostninger, for eksempel byggingen av Kvitsjø–Østersjø-kanalen i 1931–33.

Leirsystemet kom etter hvert til å spille en viktig rolle i Sovjetunionens økonomi. Fangene arbeidet innenfor en rekke forskjellige typer produksjon – tømmerhogst, landbruk, gruvedrift, byggevirksomhet, flyindustri, militærindustri m.m. Systemet produserte en tredjedel av landets gull og en stor del av produkter som kull og tømmer.

I løpet av Sovjetunionens historie ble det drevet minst 476 leirkomplekser, som igjen bestod av tusenvis av enkeltleirer, der fra noen hundre til flere tusen mennesker var innesperret. Ved slutten av 1930-årene var det leirer i alle Sovjetunionens 12 tidssoner, og systemet fortsatte å vokse under den andre verdenskrig og i årene etter, til det nådde sin største utbredelse i begynnelsen av 1950-årene. Leirsystemet med sine millioner av deporterte og innesperrede mennesker utviklet seg i virkeligheten til et eget samfunn i samfunnet.

Fra 1929 til Stalins død i 1953 er det anslått at rundt 18 millioner mennesker var innom leirsystemet i en eller annen periode, at 4,5 millioner aldri kom tilbake og at minst 2,7 mill. mennesker mistet livet i leirene.

GULag-systemet ble kjent i Vesten særlig gjennom Aleksandr Solsjenitsyns trilogi GULag-arkipelet (1973–76; norsk overs. 1974–76). Det var imidlertid først etter Sovjetunionens sammenbrudd og publiseringen av en rekke verk om leirene og deres historie, at man for alvor fikk oversikt over systemet, som i omfang og menneskeforakt kan måle seg med tyskernes konsentrasjonsleirer under nazismen.

  • Applebaum, Anne: Gulag : fangeleirene i Sovjetunionen 1917-1986, 2004, isbn 82-03-20787-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. april 2009 skrev David Olsen

Artikkelen er så langt meget fin, men det kunne vært på sin plass om det stod skrevet mer om de forskjellige leirene og forholdene i dem.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.