En enmannskrets er en valgkrets det bare skal velges én representant fra, til forskjell fra flermannskrets, hvor det velges flere representanter fra hver valgkrets.
To valgmåter er kombinert med inndeling i enmannskretser, den engelske og den franske.
Den engelske valgmåten går ut på at den kandidaten som får flest stemmer blir valgt, altså er det simpelt flertall som gjelder.
Denne ordningen kommer fra England og brukes i flere engelsktalende land. Ordningen bidrar til å redusere partitallet, som regel til to. Denne sammenhengen mellom valgsystem og partisystem blir gjerne omtalt som Duvergers lov, etter den franske sosiologen Maurice Duverger som først påpekte denne sammenhengen.
En annen måte å organisere det på er å kreve alminnelig flertall i første valgomgang, altså flertall av de avgitte stemmene. Hvis ingen kandidat får det nødvendige flertallet holdes en ekstra valgomgang. I andre omgang kreves det bare simpelt flertall for å bli valgt.
Denne andre ordningen har særlig vært brukt, og brukes ennå, i Frankrike. Den ble også brukt i Norge fra 1906 til 1920. Den begrenser ikke partiantallet.
I Skandinavia og ellers i Vest-Europa brukes nå sjelden enmannskretser. I stedet brukes såkalte flermannskretser, kombinert med en forholdsmessig metode for tildeling av mandater, se forholdstallsvalg.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.