Den røde plass sett fra nordvest, med Vasilijkatedralen i bakgrunnen og Spasskaja-porten eller -tårnet (en av portene inn til Kreml) til høyre. Lengst til høyre er Leninmausoleet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Den røde plass ble brukt til store politiske folkesamlinger og militærparader i sovjetperioden. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 blir den benyttet til flere store kulturarrangementer. Historisk museum er den røde bygningen svakt til venstre for sentrum av bildet. Varehuset GUM til høyre.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Røde plass er en rundt 820 meter lang og 160 meter bred plass i Moskva, på østsiden av Kreml.

Faktaboks

Også kjent som
russisk Krasnaja plosjtsjad, engelsk Red square, fransk Place Rouge, tysk Roter Platz

Plassen brukes til viktige nasjonale feiringer og er Moskvas viktigste turistmål. Mange historiske bygninger og monumenter befinner seg rundt og på Den røde plass.

Navnet skriver seg fra eldre russisk, der ordet for rød og vakker var det samme. Den opprinnelige betydningen av navnet er 'Den vakre plass'. Dette navnet kom først i bruk seint på 1600-tallet. Inntil da hadde navnet vært 'Treenighetsplassen', etter kirken som stod der Vasilijkatedralen står i dag. På 1500- og 1600-tallet ble plassen kalt Pozjár etter de mange brannene som oppstod der.

Historie

Bolsjeviker marsjerer på Den røde plass i Moskva i 1917, under Den russiske revolusjon.

Opprinnelig var området der Den røde plass nå ligger et torg. Dette tok til på 1400-tallet da håndverker- og handelsmannsbydelen Kitai-gorod vokste fram utenfor festningen (Kreml). Plassen lå mellom denne bydelen og Kreml, der aristokratiet bodde. Storfyrst Ivan III bestemte på 1490-tallet at området skulle ryddes for treskur og salgsboder og bli en åpen plass. Dette ville gjøre Kreml lettere å forsvare militært. Tidlig på 1500-tallet ble det anlagt en vollgrav mellom plassen og Kremls murer. Vollgraven ble fylt igjen i 1813.

Utover på 1500-tallet vokste det fram en stor basar på plassen, og her ble det solgt varer fra store deler av Russland og verden for øvrig. Mesteparten av varene kom med elvebåt til en havn ved Moskva-elva bare noen få hundre meter unna. Det var ikke bare varehandel som foregikk på plassen på denne tida, den var også et senter for kjøp og salg av arbeid og tjenester. Hyppige branner gjorde at det mot slutten av 1500-tallet ble reist handelsbygninger av stein i én og to etasjer.

Fra 1500-tallet og helt fram til begynnelsen av 1700-tallet var plassen sentrum for politisk debatt og ryktespredning. Tsarens dekreter ble lest opp her, og henrettelser foregikk i nærheten. I 1570 ble hundre bojarer henrettet på ordre fra Ivan den grusomme, og året etter ble bondeopprøreren Stepan («Stenka») Razin halshugget her. Plassens politiske betydning ble kraftig svekket etter at Peter den store flyttet hovedstaden til St. Petersburg i 1704. Til gjengjeld fikk plassen samme år Russlands første offentlige teater, og avslutningen av kroningsfeiringene fant fremdeles sted på plassen. På Peter den stores ordre ble flere hundre opprørske strelitser henrettet på Den røde plass i 1698 og 1699.

På 1600-tallet hadde det utviklet seg en tradisjon for kirkelige opptog på plassen i forbindelse med fasten. I 1912 ble 100-årsjubileet for seieren over Napoleon feiret med militærparade, og året etter ble plassen brukt til en storslagen feiring av Romanov-dynastiets første tre hundre år. Etter at hovedstaden ble flyttet tilbake til Moskva i 1918, ble Den røde plass et enda viktigere sted for høytidelige markeringer.

Allerede 7. november 1918 ble ettårsdagen for oktoberrevolusjonen markert. Plassen ble stedet der de store militærparadene og oppmarsjene i forbindelse med nasjonale og politiske feiringer fant sted i sovjettiden (1922–1991). Særlig viktige var militærparaden 7. november 1941, få måneder etter at Sovjetunionen var blitt angrepet av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og seiersparaden 24. juni 1945. De paraderende soldatene i 1941 marsjerte videre rett til østfronten, som da lå bare 50 kilometer unna.

Under den kalde krigen framviste myndighetene Sovjetunionens militære potensial under parader på Den røde plass, blant annet ved å la interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) rulle over plassen.

Tradisjonen med å feire seieren i det som i Russland kalles den store fedrelandskrigen (Sovjetunionens forsvarskrig mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, 1941–1945) holdes fremdeles i hevd med store militærparader på plassen.

Viktige bygninger

Oppstandelsesporten

Ikonet Spas smolenskij, ‘Frelseren av Smolensk’, henger over Oppstandelsesporten inn til Moskvas Kreml. Det berømte ikonet ble malt i 1514 som takksigelse for Moskva-statens erobring av Smolensk. Ikonet ble ansett som undergjørende og viser Kristus i full størrelse med Johannes-evangeliet i venstre hånd oppslått på Johannes 10,9 med kirkeslavisk tekst: Retsje Hospod, az esm’ dver’ mnoju asjtsje kto vnidet spasetsja (‘Herren sa, jeg er døren: den som går inn gjennom meg, han blir frelst’).

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Oppstandelsesporten (Voskresénskie voróta) ved plassens nordvestlige hjørne regnes som hovedinngangen. Denne porten ble bygget på 1500-tallet, men ble revet i 1931 for å gjøre Den røde plass lettere tilgjengelig for militærutstyr og folk som skulle delta i opptog. En replika av porten ble gjenreist tidlig på 1990-tallet. Fra et «nullpunkt» ved Oppstandelsesporten blir alle avstander fra Moskva målt.

Kazan-katedralen

Kazankatedralen
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Også Kazankatedralen ble revet i Stalin-tiden (1924–1953), men har blitt gjenoppbygget og åpnet i 1993. Originalen ble bygget i 1636 til ære for det viktige russiske ikonet Jomfruen av Kazan. Ikonet skal ifølge folketroen ha vært avgjørende for den militære seieren over Det polske samveldet i 1612.

Historisk museum

Historisk museum ble åpnet i 1894 og er viet Russlands historie.

GUM

Varemagasinet GUM ble bygd i 1890–1893. GUM var opprinnelig en forkortelse av Gosudárstvennyj Universálnyj Magazín ('Statens Varehus'). I dag står G’en for glávnyj, som betyr hoved- ('Hovedvarehuset'). Byggestilen er «ny-russisk», inspirert av russiske middelalderkirker, men magasinet er reist i stål og glass etter mønster av vesteuropeiske jernbanestasjoner. Kjøpesenteret ligger der en av de såkalte handelsrekkene lå inntil en brann ødela den i 1825. I sovjetperioden, da det rådet mangel på forbruksvarer, var prestisjesenteret GUM ofte et unntak. Etter avviklingen av sovjetsystemet i 1991 ble GUM fylt opp av internasjonale merkevarebutikker i de høyere prisklassene.

Lenin-mausoleet

Lenins mausoleum med Kremls murer i bakgrunnen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Etter å ha vært utstilt i et trebygg siden 1924, ble Vladimir Lenins balsamerte lik i 1930 flyttet til det nybygde mausoleet rett under Kremls murer. Det er reist i rød granitt og svart syenitt. Mausoleet har form som en pyramide, i tråd med datidens avantgardistiske arkitektur. Det balsamerte liket av Josef Stalin lå fram til 1961 i mausoleet, men ble flyttet til en av æresgravene langs Kreml-muren. I sovjettiden var mausoleet et valfartssted for besøkende i Moskva. Mausoleet kan fremdeles besøkes.

Kremls murer og tårn

Murene rundt Kreml er i gjennomsnitt 19 meter høye og 6,5 meter tykke. De fleste av de åtte tårnene er tegnet av italienske arkitekter på 1490-tallet. Det mest kjente av disse tårnene er Spasskaja- (Frelser-) tårnet. Porten gjennom tårnet var tidligere hovedinngangen til Kreml, og man mente den hadde undergjørende effekt.

Øverst på Spasskaja-tårnet er det en rød stjerne, tre meter i diameter. Den ble satt opp i 1937. Tårnet har også et klokkespill som spiller korte utdrag av nasjonalsangen to ganger i døgnet, samt utdrag av en Mikhail Glinka-opera fire ganger. Spasskaja-tårnet er for russerne symbolet på Kreml. Presidenten holder sin nyttårstale foran tårnet.

Foran østmuren, rett bak Lenin-mausoleet, er rundt 400 framtredende personer gravlagt. Blant disse er Lenins kone Nadezjda Krupskaja, Josef Stalin, Feliks Dzerzjinskij, Maksim Gorkij og Jurij Gagarin. Den norske kvinnesakskvinnen Augusta Aasen (1878–1920) er også gravlagt der. Hun deltok på et møte i Komintern, men ble som tilskuer offer for en styrt under en flyoppvisning.

Vasilijkatedralen

Vasilijkatedralen
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Vasilijkatedralen ble bestilt av Ivan den grusomme for å minnes hans seier over det tatarske Kazan-khanatet i 1552. Kirken ble bygd mellom 1555 og 1560 på den delen av plassen der Treenighetskirken hadde ligget. Det offisielle navnet er Marias beskyttelses- og forbønnskatedral på vollgraven. Den er mer kjent som Den velsignede Vásilijs katedral, etter «den hellige dåren» (juródovyj), som er gravlagt i katedralen. Bygningen består av ni kirker, hver med sin kuppel i ulike farger og former. Vasilijkatedralen har blitt ett av symbolene på Russland. Den er i dag en del av Historisk Museum.

Minin- og Pozjarskij-monumentet

Dette monumentet ble innviet i 1818 til minne om kjøpmannen Kuzmá Mínin og fyrsten Dmitrij Pozjárskij, som ledet de militære styrkene som slo de invaderende polakkene i 1612. Monumentet stod opprinnelig like ved GUM, men ble flyttet nærmere Vasilijkatedralen i 1931 i forbindelse med byggingen av Lenin-mausoleet, da man mente det stod i veien for masseopptogene som ble holdt på plassen.

Lóbnoe mésto

Lóbnoe mésto betyr 'retterstedet', men navnet kan også ha annet opphav. Det ble anlagt på 1500-tallet og er en hvit steinplattform. Fra den ble keiserlige dekreter og forordninger opplest inntil hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg. Ivan den grusomme var den første til å holde en tale herfra. Her ble det også utført henrettelser, særlig under Ivan den grusomme og Peter den Store.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg