Beiarn (kommuneingress, våpen) (bilde)

Kommunevåpen

Beiarn (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

Plassering

Beiarn, kommune i Nordland fylke, sør for Bodø, egen kommune fra 1853. Kommunen ligger i Salten, omkring botnen av Beiarfjorden og på begge sider av den ca. 50 km lange Beiardalen, som strekker seg sørover mot Svartisen. Til Beiarn hører også en del av Saltfjellet i sørøst.

Natur

På begge sider av den trange, skogkledde Beiardalen er det høye fjell, høyest er Skjelåtinden (1637 moh.) i sør. Høgtinden (1405 moh.) sør for Moldjord, er et kjent sjømerke. På vestsiden av Beiardalen er det mange og store isbreer, som er utløpere fra Svartisen. Beiarelva renner gjennom dalen. Laks går i elven; bestanden er under oppbygging etter rotenonbehandling av elven 1994. Elven munner ut i Beiarn (Beiarfjorden), som har mange store jettegryter.

Området øst for Beiardalen, bl.a. våtmarksområdene Tollådalen og Riebevágge, inngår i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (opprettet 1989) og Gåsvatnan landskapsvernområde.

Fjellgrunnen er vesentlig skifer- og kalksteinsbergarter, men også noe granitt. Beiarn er kjent for sine grotter, særlig i Gråtådalen som har landets tetteste konsentrasjon av grotter med 60 kjente grotter innenfor en radius av et par km. Best kjent er Løvstadgrotten med en sjø hvor man kan ro innover.

Bosetning

Folketallet har gått tilbake i hele tiden etter den annen verdenskrig, særlig i 1950-årene. Bebyggelsen er konsentrert til hoveddalføret, særlig nedre del med Storjord og kommunesenteret, Moldjord. Kommunen har ingen tettsteder.

Næringsliv

Jordbruket er den dominerende næringen, med et godt grunnlag i de mektige leirholdige terrassene og den fruktbare morenejorden foruten et relativt lunt og godt klima i Beiardalen. De fleste bruk har en del skog, for en del furuskog. Driften er basert på husdyrhold, særlig storfe og geit, men også en del sau på mindre gårder. Dyrking av bær, grønnsaker og poteter har tatt seg opp. Melk og poteter er viktige salgsprodukter.

Tidligere var det en viss bergverksdrift; Moli skiferbrudd var i drift fra omkring 1900 til etter annen verdenskrig. Nå er det ingen bergverksdrift i Beiarn. Noe trevare- og bekledningsindustri. Staudegartneri.

Samferdsel

Det går vei opp hele Beiardalen og langs Beiarfjorden ut til Breivik og Tarnes. Rv. 813 knytter kommunen til Rv. 812 som går fra E 6 i Saltdalen via Skjerstad til kystriksveien (Rv. 17) ved Saltstraumen.

Offentlige institusjoner

Moldjord ligger sykestue og idrettsbane.

Beiarn svarer til Beiarn sogn og prestegjeld, Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Beiarn og Skjerstad lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt og hører under Salten tingrett.

Historikk og kultur

Hustufter fra vikingtiden ble funnet på Arstad ved Moldjord i 1967; dette var det første funnet av sitt slag i Nord-Norge. Beiarn kirke er fra 1873 med interiør fra 1700-tallet; Høyforsmoen kapell i Beiardalen fra 1960. Bygdetun. Rikt husflidsmiljø. Fotturruter over Saltfjellet fra Beiarstua.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (vedtatt 1988) har en gull furu mot en grønn bakgrunn; motivet symboliserer de mektige furuskogene som kommunen har vært kjent for fra gammelt av.

Navnet Beiarn er egentlig et fjordnavn, muligens av norrønt beðr, 'bed, underlag', og da i betydningen 'elvebredd, strand'.

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke