fork. Alas. eller AK, delstat i USA, omfatter Nord-Amerikas nordvestligste halvøy. Alaska er av utstrekning den største av delstatene med 1 700 138 km2 og en av de minste mht. folketall: 710 231 innb. (2010). Hovedstad: Juneau.
Delstaten er også omtalt som Land of the Midnight Sun, 'Midnattsolens land', eller The Last Frontier 'det siste grenseland').
Natur
Alaska grenser til Stillehavet i sør, Beringhavet og det 90 km brede Beringstredet i vest og Polhavet (Beauforthavet) i nord. Grensen mot Canada i øst følger 141° v.l. fra Beauforthavet til Mount St. Elias, mindre enn 100 km fra stillehavskysten, og går deretter i uregelmessige buktninger sørover helt til Dixonstredet. Det sørlige og sørøstlige Alaska er et fjell-land med forrevne formasjoner innskåret av tallrike fjorder. Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, Mount McKinley (Denali), når opp i 6194 moh. Mange vulkaner. Alaska ligger i en jordskjelvsone med hyppige rystelser. Kystfjellene fortsetter mot sørvest og vest som den lange øyrekken Aleutene. Bak kystfjellene veksler landskapet mellom fjellområder og brede elvedaler. Den største elven, Yukon, har sitt utspring i Canada og renner mot vest til Beringhavet. Store områder er vernet; største nasjonalpark er Wrangell-St. Elias.
Klima
Langs Polhavet ligger et opptil 200 km bredt sletteland med arktisk klima. Det indre av Alaska har utpreget innlandsklima med kort, varm sommer og lang, kald vinter, med temperaturer ned til −60 °C. Gjennomsnitt for juli kan gå over 15 °C og for jan. under −35 °C. Her er det tele i jorden året rundt. Sørkysten har fuktig klima med en årsnedbør på over 2000 mm, relativt milde vintrer og kjølige somrer. Aleutene har et ekstremt havklima med små temperaturvariasjoner og mye regn og tåke.
Planteliv
Vegetasjonen preges på sørkysten av store barskoger med sitka- og hemlokkgran som de dominerende treartene. Gressvegetasjonen er rik og eviggrønn, og selv på Aleutene kan kveget beite ute hele året. I nord er det tundravegetasjon med mose, lav og dvergbjørk, sammenhengende skogområder mangler.
Dyreliv
Elg, tynnhornsau og rein (karibu) har stor utbredelse; bison, mulhjort og snøgeit finnes også. Av rovdyr har gaupe, rødrev, fjellrev, ulv, prærieulv, jerv og mange andre mårdyr stor utbredelse. Svartbjørn og brunbjørn (grizzlybjørn) finnes over store deler av Alaska. Kodiakbjørnen finnes på noen øyer og på Alaska Peninsula, mens isbjørn forekommer langs kysten i nord. Fuglelivet er rikt, med bl.a. mange skarver, andefugler, vadefugler, måker og alkefugler. Stor bestand av USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen.
Befolkning
Folketallet har økt svært sterkt siden den annen verdenskrig, og denne veksten fortsetter (14 % 1990–2000). I sommerhalvåret er det en anselig tilstrømning av fiskere og andre sesongarbeidere (mange norskættede). Omtrent 70 % er hvite og ca. 15 % er inuiter (eskimoer), indianere og aleuter. Største by er Anchorage med internasjonal flyplass og store militære anlegg.
Næringsliv
Alaskas økonomi er blitt stadig mer avhengig av inntekter fra olje og gass. I slutten av 1960-årene ble det gjort usedvanlig rike funn på nordskråningen av Brooks Range helt nord i delstaten. Byggingen 1974–77 av Trans-Alaska rørledningen som transporterer oljen til utskipningshavnen Valdez øst for Anchorage, har gjort Alaska til den nest største oljeprodusent i USA etter Texas. Olje- og gassfeltene ved Cook Inlet danner basis for en petrokjemisk industri i og omkring Anchorage. Gullet, som skapte 1890-årenes gullrush, har avtatt i betydning, men gull og sølv er fortsatt de mest verdifulle mineralene. Kull av varierende kvalitet finnes over hele Alaska, med de viktigste forekomster nær Fairbanks. Andre viktige mineraler er sand, grus, bly, sink og kvikksølv, mens jernmalmleier i sørøst er under utvikling.
Elvene og de tilgrensende havområdene er fiskerike og danner grunnlaget for et rikt fiske og en stor fiskeforedlingsindustri. Laks, kveite, sild, torsk og skalldyr fryses eller hermetiseres. Alaska er den største fiskeprodusent i USA. Selstammen på Probiloff-øyene er føderal eiendom, og myndighetene kontrollerer beskatningen av selen. Skogene gir råstoffgrunnlag for en voksende treforedlingsindustri. Det største jordbruksområdet finnes nord for Anchorage i Matanuskadalen. Egg, meieriprodukter, poteter, salat og kål dyrkes for lokalt forbruk. Store områder med gressletter nær Alaskabukta er gunstig for husdyrhold.
Samferdsel
90 % av alle varer til og fra Alaska sendes sjøveien med skipsruter til Seattle og andre byer på stillehavskysten. Når det gjelder persontransport, er det imidlertid flyet som er det viktigste transportmiddelet, og et titalls amerikanske flyselskaper har ruter på delstaten. Anchorage ligger på ruten over Nordpolen til Europa og Japan. Ted Stevens Anchorage International Airport (TSAIA) - er verdens tredje travleste flyplass for godstransport, bare forbigått av Memphis og Hong Kong.
To jernbaner; fra Seward til Fairbanks og fra Skagway til Whitehorse i Canada. Veiforbindelse med det øvrige USA ved Alaskaveien og fergeforbindelse («Marine Highway») mellom Prince Rupert i British Columbia og Juneau, Haines og Skagway. En helårs kystrute går mellom det sørøstre Alaska og Seattle. Mange av elvene i nord er seilbare, men verken Yukon eller Kuskokwim er noen hovedferdselsårer.