Bodø domkirke
Bodø domkirke
Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.
Bodø domkirke

Bodø domkirke

Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.

Bodø domkirke ligger i Bodø kommune og ble bygget i 1956. Domkirken er bygget som en femskipet basilika i pusset, plasstøpt betong. Det er 1200 sitteplasser.

Kirken ble tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977). Bodø domkirke er et godt eksempel på funksjonalistisk byggestil i etterkrigstiden. Bodø domkirke ble fredet i 2002.

Historie

Da Bodø ble gjenreist etter krigen, var det etter en plan med saltakshus i ordnede kvartaler. Domkirken og rådhuset, to store og dominante institusjoner, ligger ikke langt fra hverandre. Rådhuset bærer noe likhet til et gudshus på grunn av formen, og tårnet, som ligner en romersk kampanile i form og uttrykk.

Domkirken derimot er en basilika i både interiør og eksteriør. Også den har kampanile, men med et lettere og mer moderne uttrykk, på tross av detaljene. Domkirken har tilbygg i form av sidefløyer, som arbeidskirkene før krigen. Fløyene har saltak som er valmet, med en takrytter i vinkelen. I det ytre har kirken samme fargeprofil som rådhuset – en noe ubestemmelig, gråbrun farge med gulskjær. Taket er båndtekket kobber.

Ny kirke

Den opprinnelige kirken brant ned da tyskerne bombet Bodø sentrum 27. mai 1940, og 420 hus ble lagt i grus. Domkirken er bygget på samme sted som den tidligere kirken.

Arkitektkonkurransen om ny kirke ble holdt i 1946, og arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas vant med utkastet «Kathedral». Juryen sa i sin omtale: «Den bærende idé i dette forslagets utforming ligger i den kunstneriske utnyttelse av selve kirkerommets konstruktive overhvelving,» nemlig skallkonstruksjonen i betong som muliggjorde basilikasnittet uten søyler.

Kirkebygget

Bodø domkirke

Bodø domkirke er bygget som en femskipet basilika i pusset, plasstøpt betong.

Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.

Konstruksjon

Bodø domkirke

Kirkeskipet er 20 meter bredt, 35 meter langt og 16 meter høyt.

Bodø domkirke
Av /via Arfo forlag.

Kirkeskipet er 20 meter bredt, 35 meter langt og 16 meter høyt. Koret, som har hovedskipets bredde på 8 meter, er ytterligere 16 meter langt, og i samme høyde som hovedskipet, som dermed er 55 meter langt fra rosettveggen til apsiden. Det er en betydelig størrelse for en kirke. Siden midlene til formålet var bevilget, kunne vinnerutkastet bygges med bare små justeringer.

Eksteriøret kan sies å være beskjedent, sammenlignet med interiøret. Besøkende kommer inn i et stort og lyst rom med betonghvelvinger som samler og splitter hovedrommet. I sammenbindingen mellom hovedskipet og koret, er et korgitter av betong hvor krusifikset med de sørgende kvinnene bærer bud om Kristi soningsdød som portåpner til himmelen. Denne gruppen er laget av Kristoffer Leirdal og Tone Thiis Schjetne. Kristoffer Leirdal har også laget Petter Dass-skulpturen som er plassert øverst under takskjegget på sørøstgavlen.

Langkirken er vandringskirken hvor målet er det nye Jerusalem, her antydet ved en altervegg med alterbilde, et 12 meter høyt glassmaleri, tegnet av professor Aage Storstein og utført av Borgar Hauglid, som også har stått for rosevinduet. Hovedmotivet i alterbildet er Kristi himmelfart med disiplene som tilskuere. Under dem står misjonsbefalingen skrevet. Over hovedmotivet er den himmelske hærskare vitne til det som skjer.

Kirkerommet

Domkirken har en stor menighetssal vinkelrett mot sørøst. Den knytter seg til alterpartiet via et sidekapell med en foldvegg. Videre i samme retning ligger konfirmantsalen og kjøkkenet. I vinkel er det en ny fløy nordøstover, den inneholder kontorer og boliger. Domkirken er følgelig i prinsippet en arbeidskirke med tilhørende støttefunksjoner.

Sidekapellet, Olavskapellet, er imidlertid en fremmed konstruksjon i den norske kirketradisjonen og forlenger avstanden til alteret, sett fra menighetssalen, som blir stengt av fra kirkerommet. I kjelleren ligger garderobe og toaletter og et bårerom som er plassert under alterpartiet. I forbindelse med hovedinngangen ligger et dåpssakristi og et lite møterom på hver sin side av våpenhuset.

Betonghvelv

Kirkerommet har ingen søyler, takket være en delvis forspent skallkontruksjon av armert betong. Betonghvelvene er hvitmalt og har 3244 runde hull for akustikken. I forbindelse med byggingen av nytt orgel har noen av hullene blitt tettet.

Hovedskipet avsluttes av et symmetrisk tønnehvelv. Sideskipene har asymmetriske, trekvarte rundbuer som åpner seg mot rommet. Sideskipene begynner der orgelgalleriet krager ut over inngangspartiet, og ender i triumfveggen, som ikke har noen triumfbue, bare en åpning med trekantet topp til høyre, som fører inn til sidekapellet mellom koret og menighetssalen.

Klokketårnet

Bodø domkirke

Klokketårnet er laget i kobber, med spir, tyve forgylte kobberkuler og tre klokker.

Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.

Det frittstående klokketårnet med 12 lett skrådde pilarer i betong, stivet opp av et horisontalt rammeverk, er åpent og har en moderne fortolkning av 1700-tallets tårnhjelm. Det er laget i kobber, med spir, tyve forgylte kobberkuler og tre klokker.

Interiør

Prekestolen står til venstre og døpefonten, med piscina ved siden, står til høyre i koret. Alteret har blokkform og står fritt og har sirkulær alterring. I Olavskapellet står et blokkalter mot veggen med glassmaleriet. Taket i kapellet er dekorert av Oscar Bodøgaard.

Veggtepper

Kirkerommet har ti veggtepper av Sigrun Berg, i duse toner og med kirkelige symboler. Altertavlen har forgylt sikksakkskurd av Hans Bekkedal og et kors i farget glassmosaikk av Ingerid Fegersten. Ellen Munthe-Kaas Jørgensen har tegnet applikasjonene på antependiet og prekestolkledet, begge sydd av Ester Tybring Stuve. Lysarmaturene er formet av Jonas Hidle.

Treverk

Bodø domkirke

Tross rasjonering av tømmer etter krigen, er det likevel mye treverk i kirkens interiør og innredning: stoler, benker og brystninger.

Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.

Mange handelsvarer var underlagt rasjonering etter krigen, også av treverk. Tømmer skulle eksporteres for å skaffe fattige Norge valuta. Treverk skulle dermed benyttes i minst mulig grad, og om tre ble benyttet, var det som forskaling hvor gjenbruk var mulig.

Det passet derfor godt at hovedkonstruksjonen i domkirken var betong, også fordi det muliggjorde store spenn på 35 meter. Ikke på tvers av kirkerommet som normalt, men på langs. Derfor er det ingen søyler i kirkerommet. Men sideskipenes skalltak stiver fortsatt av konstruksjonen sideveis, slik de gjorde i de gamle basilikaer. Samvirket i den delvis forspente betongskallkonstruksjonen har gitt kirken et vakkert uttrykk.

Det er likevel mye treverk i kirkens interiør og innredning: stoler, benker og brystninger. Kirkerommet har dessuten tregulv. Koret og sidekapellet har terrasso og marmor. Sideskipenes grå endevegger er bygget av gassbetongblokker som er slemmet og mønstret med et fint linjespill.

Klerestorievinduene

De smale og høye klerestorievinduene i hovedskipet er ekte og gir en fin blanding av dagslys i den øvre delen av kirkerommet. De neste og lavere «klerestorievinduene» er mindre og opptrer parvis, mens de nederste «klerestorievinduene» følger takten til dem i hovedskipet, men enkeltvis.

Alle klerestorievinduene, både ekte og uekte, beskriver betongskallenes overgang fra vertikal til bue. Betongens nærvær er nedtonet. Den er her som form, ikke som konstruktivt uttrykk. Det gir kirkerommet et tidløst og noe forfinet preg.

Orgelet

Bodø domkirke

Sideskipene begynner der orgelgalleriet krager ut over inngangspartiet.

Bodø domkirke
Av /Arfo forlag.

Orgelet i Bodø domkirke ble bygd av det tyske firmaet Hermann Eule Orgelbau i 2011- 2013. Orgelet ble innviet og tatt i bruk i påsken 2013. Med sine 84 stemmer, fire manualer og pedal, er det et av Norges største.

Orgelets spilletraktur er mekanisk, men på grunn av lang spilleoverføring støttes tre av manualene av en såkalt barkermaskin, en assistanse for å lette spilletyngden i tangentene. Registertrakturen er elektrisk. Ved hjelp av et digitalt system kan opp til 10 000 forberedte stemmekombinasjoner lagres, enten i orgelet eller på minnekort.

En mindre del av orgelet (9 stemmer) er plassert i kirkens korparti, som et fjernverk/kororgel.

Orgelets klanglige estetikk er hovedsakelig forankret i den tyske romantiske orgelstilen, men med islett av både nordisk orgelkultur og fransk symfonisk orgeltradisjon.

I tillegg til den stasjonære spillepulten foran fasaden på galleriet, har orgelet en elektrisk betjent og flyttbar spillepult framme i kirken. Både hovedorgelet og kororgelet kan spilles fra begge spillepultene.

Tidligere orgler

Det nye orgelet avløste kirkens første orgel, som var et 59-stemmers orgel fra J.H. Jørgensen Orgelfabrikk. Dette ble installert da kirken var ny i 1956. 15 av stemmene i Eule-orgelet ble hentet fra dette orgelet. Dessuten ble én stemme fra Olsen & Jørgensen-orgelet som stod i Bodin kirke i 1924–1964 gjenbrukt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg