Nord-Dakota er en delstat i Midtvesten i USA, som grenser mot Canada i nord, Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør og Montana i vest. Delstaten har et areal på 183 123 kvadratkilometer med 755 393 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Bismarck.
North Dakota, forkortet ND eller N.Dak.
Nord-Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 meter over havet i øst til 1076 meter over havet i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota med avsetninger fra Agassizsjøen.
Klimaet er ekstremt kontinentalt. Årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 millimeter for hele delstaten, gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom –3 og –12 °C og i juli 28–31 °C, vekstsesongen fra 104 til 134 dager. Bare én prosent av arealet er skogkledd, 45 prosent åker og 31 prosent beiteland. I sørvest ligger regionen North Dakota Badlands, kjent for sine spesielle landformasjoner. Det geografiske sentrum for Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.
Av innbyggerne regnes 84,6 prosent som hvite, 5,5 prosent urfolk, 3,7 prosent hispanics og 3,1 prosent svarte (US Census, 2017). I 1890 og 1920 var andelen av befolkningen som var født utenfor USA henholdsvis 43 og 32 prosent, men i dag er andelen utenlandskfødte under fem prosent. Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i Nord-Dakota, og den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I tiden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i Nord-Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North Dakota og i flere videregående skoler.
Befolkningsveksten var på 0,5 prosent 1990–2000. 56 prosent av befolkningen bor i byer (2000). Største byer er Fargo, Grand Forks og hovedstaden Bismarck. I Grand Forks finnes et statsuniversitet (1883), likeså i Fargo (1890). Viktigste kirkesamfunn er lutheranerne (50 prosent), katolikkene (33 prosent) og metodistene. I tiden 1918–1930 hadde delstaten en livskraftig sosialistbevegelse, Nonpartisan League, som hadde flertall i delstatsforsamlingen og guvernøren i 1930-årene, og landbrukssamvirket har også senere stått sterkt i delstaten.
Nord-Dakota sender to senatorer og én representant til kongressen i Washington D.C.
Nord-Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. Nord-Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk.
Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga i 1951. Garrison-demningen skaper mye elektrisk kraft. Industrien foredler jordbruksvarer og fremstiller jordbruksmaskiner. Militærbasen for Strategic Air Command i Grand Forks er en viktig økonomisk faktor.
Området som i dag er Nord-Dakota, kom til USA ved Louisiana-kjøpet i 1803. I 1861 ble territoriet Dakota opprettet, og 1889 ble dette delt i statene Nord- og Sør-Dakota.
Fra midten av 1800-tallet var Nord-Dakota et av hovedområdene for norsk innvandring, og blant andre Sondre Norheim flyttet hit. Tørkeår og depresjonen i 1930-årene rammet Nord-Dakota hardt, og bidro til at folkemengden gikk betydelig tilbake.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.