Exxon Valdez-ulykken

Opprydningsarbeidet etter ulykken var omfattende. Arbeidet ble i stor grad engasjert av selskap utenfra, men brukte mange lokale i det manuelle opprydningsarbeidet.
Oljeutslippene sølte til stor områder. Det ble brukte store mengder kjemikaler for å løse opp oljen og disse skapte også skader.

Området hadde en stor bestand av havoter som ble hardt rammet av oljesølet.

Av /Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0

Oljeutslippene fra Exxon Valdez-ulykken sølte til stor områder. Det ble brukt store mengder kjemikaler for å løse opp oljen og disse skapte også skader.

Artikkelstart

Exxon Valdez-ulykken var et havari med påfølgende utslipp etter grunnstøting av tankskipet Exxon Valdez 24. mars 1989 i Prince Williams Sound utenfor oljehavnen Valdez i Alaska i USA. Utslippet var på 33 000 tonn råolje og dette var inntil Deep Water Horizon utblåsningen i Mexicogolfen 20. april 2010 det største oljeutslipp i USA.

Området der utslippet skjedde hadde sårbar natur og det var omfattende miljøskader. Mange havpattedyr og fugler døde eller fikk skader fra utslippet. Marint liv fikk store skader. Den viktige fiskeindustrien i Alaska led store tap. Dette var næringer som ga mange lokale arbeidsplasser som var vanskelig å erstatte. Rundt 2100 kilometer av kysten ble påvirket av ulykken og det var alvorlige til moderate skader på rundt 320 kilometer av kystlinjen og registrert skadevirkninger på totalt 2100 kilometer kyst.

Årsakene til ulykken

Ulykken ble utredet av National Transportation Safety Board (NTSP) som fant at rederiet Exxon Shipping Company ikke hadde gitt utilstrekkelig instruksjon og pauser for mannskapet. NTSP påpekte samtidig at arbeidsforholdene ikke var uvanlige.

Grunnstøtingen skjedde etter feilnavigering. Det ble hevdet at tredjestyrmannen som navigerte ikke var tilstrekkelig oppmerksom på grunn av utilstrekkelig hvile og hardt arbeidspress. Det var anklager om at kapteinen som ikke var på broen hadde vært beruset av alkohol, men dette ble senere tilbakevist. Skipet hadde installert Raytheon Collision Avoidance System (RAYACS) radar, men denne var ikke vedlikeholdt og ute av drift. Rederiet var oppmerksom på at radaren ikke fungerte. Tidligere hadde kystvakten overvåket trafikken i sundet, men dette var stoppet uten at skipet var oppmerksom på dette.

Skipet gikk utenfor den vanlige skipsleden på grunn av isforhold.

Opprydningsforsøkene

Etter ulykken ble det startet en omfattende opprydningsaksjon. I rapporter etter ulykken ble det påpekt at det ikke var tilstrekkelig utstyr og personell tilgjengelig da opprydningen startet. Det ble brukt kjemiske midler for å løse opp oljen. Denne bruken ble kritisert for å skape ytterligere miljøskader. Det var også bekymring for at mange av dem som var involvert i opprydningen fikk skader av utslippet og midlene som ble brukt.

En annen side ved opprydningen var hvordan dette påvirket lokalsamfunn. Det ble funnet en rekke negative sosiale konsekvenser både på grunn av forurensingen og hvordan opprydningen ble organisert.

Erstatningene

Etter ulykken var det en rekke rettssaker. Våren 1991 bleoljeselskapet Exxon Corporation dømt til å betale 1,1 milliarder i erstatning for miljøskadene og opprydningsarbeidet. Dette var da verdens største erstatning etter en miljøkatastrofe.

Før det endelige forliket hadde Exxon gått til søksmål mot US Coast Guard fordi de hadde gitt skipet tillatelse til å seile utenfor den vanlige skipsleden på grunn av is og fordi de hadde gitt mannskapet tillatelse til å seile og fordi de ikke hadde fått umiddelbar tillatelse til å bruke kjemiske midler mot utslippet. Selskapet hevdet at det siste hadde forsinket opprydningsarbeidet og øket miljøskadene.

Konsekvensene av ulykken

Etter ulykken foretok International Maritime Organisation (IMO) en revidering av reglene for erstatning etter oljeutslipp fra skip. I USA førte ulykken til Oil Pollution Act (OPA) av 1990 som øket erstatningsansvar ved utslipp. Innføringen av OPA førte til kravet om dobbelt skrog.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bushnell, Sharn og Jones, Stan (2009). The Spill: Personal Stories from the Exxon Valdez Disaster. Fairbanks: Epicenter Press.
  • Chandler, Gil (2002). The Exxon Valdez Oil Spill Off the Alaska Coast. New York: Edge Books
  • Davidson, Art (1990). In the Wake of the Exxon Valdez. New York: Random House
  • Haycox, Stephen (2012). Fetched up: Unlearned Lessons of the Exxon Valdez, The Journal of American History, May 2012, side 219 – 228.
  • Kleiven, Jo (1992). The Oil Spill in Alaska- Follow- up 1991. Trondheim/Lillehammer: NINA
  • Lord, Nancy (1992). Darkened Waters: The History, Science and Technology Associated with the Exxon Valdez Oil-spill and Clean-up. Homer Alaska: Pratt Museum and Homer Society of Natural History.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg