den nordamerikanske urbefolkningens kunst- og håndverkstradisjoner

De forskjellige indianske folkene er kjent for spesialiteter innenfor håndverk og kunst. Nordvestkystindianerne var, og er, fremragende treskjærere. Hopi og de andre pueblofolkene er berømte for sitt pottemakeri. Californiaindianerne og andre ørkensankere nådde en svært høy standard i kurvmakerarbeid. Navahoenes sølvarbeider og vevde tepper er blitt viktige eksportartikler. Tekstilprodukter er også viktige artikler i Mexico og Guatemala, det området som i prekolumbiansk tid representerte det ypperste i amerikansk monumentalarkitektur, skulptur, freskomalerier og pottemakeri.

I de nordlige og østlige traktene var og er bjørkenever et særdeles viktig materiale, og ikke minst de algonkintalende folkene, som for eksempel ojibwa, ble mestere i å fremstille kunstferdige bruksartikler i never. Mest kjent er den såkalte «kanadiske» kanoen, som i dag finnes over hele verden – i glassfiber- eller plastimitasjon.

I øst ble også treskurden dyrket, blant annet i forbindelse med de hemmelige selskapenes opptreden ved viktige anledninger. Den dag i dag holdes tradisjonen med tilvirkning av tremasker ved like. Både i skogsområdet og på slettelandet ble kunsten å tilberede hjorteskinn et særmerke. Vamser, bukser, leggings og mokasiner ble laget av bløtt, semsket skinn som først ble dekorert med oppsplittede og fargede pinnsvinpigger – senere pyntet med innviklede perlebroderier.

Kunsten å fremstille fjærpryder av ørnefjær nådde sitt ypperste på slettelandet i andre halvdel av 1800-tallet, men er i dag en ferdighet som holdes ved like over et større område, idet både broderte vamser og fjærkroner har antatt karakter av et slags panindiansk symbol som finner anvendelse ved fellesfester og sammenkomster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.