James McNeill Whistler, amerikansk maler og grafiker. Bosatt i Russland 1843–49, tilbake i USA begynte han så å utdanne seg til offiser, deretter til karttegner. 1855 forlot han imidlertid USA for godt og drog til Paris for å studere maleri under C. G. Gleyre. Studerte så vel de gamle mestere som fransk realisme og orientalsk kunst. I likhet med Edgar Degas fordypet han seg i de estetiske prinsipper i Orientens kunst, og skapte stor interesse for japansk og kinesisk kunst i Storbritannia, der han slo seg ned 1859.

Whistler var nært knyttet til impresjonistene og utviklet etter hvert et maleri nær beslektet med dem, men mens impresjonistene formidlet et engasjement i nuet og direkte synsimpulser, ble Whistler talsmann for l'art pour l'art (kunsten for kunstens skyld), idet han hevdet at han ville lage arrangementer og fargeharmonier, ikke portrettere bestemte landskaper. Han tok ofte i bruk titler fra musikken: symfoni, nocturne o.l., noe som viser hans vilje til å se sine arbeider bedømt som komposisjoner av farger og masser, ikke som virkelighetsgjengivelser.

Han kom 1878 i strid med kritikeren John Ruskin, som forfektet at et maleri skulle gi et mest mulig representativt bilde av et bestemt motiv. Det kom til rettssak, som Whistler vant. Tanken om kunstens selvstendighet i forhold til virkeligheten fikk dermed ny aktualitet. I 1880-årene kom Whistler i kontakt med symbolister i England og Frankrike og ble banebryter for 1890-årenes nyromantikk. Han arbeidet også med grafikk – hans ca. 400 etsninger og 160 litografier plasserer ham som en av tidens fremste grafikere. Blant hans skrifter kan nevnes Art and Art Critic (1878) og Ten O'Clock (1888).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.