Lakota betegner både folket og språket til en nordamerikansk urfolksgruppe kjent som sioux (engelsk: Western Sioux). De blir også kalt for Titunwan, eller på engelsk Teton.

Sioux-konføderasjonen eller Oceti Sakowin («syv ildsteder»), hvor lakota er én av syv nasjoner, migrerte fra den sørøstlige delen av Nord-Amerika til Minnesota-regionen rundt år 1000 evt.

På midten av 1700-tallet reiste lakota lenger vest mot de store sletter eller Great Plains (det vil si Sør-Dakota, Nebraska, Wyoming, Montana). Her levde de i tipi og jaktet bøffel fra hest.

Lakota ble på denne tiden delt i syv grupper: Oglala, sicangu (fransk: brulé), hunkpapa, mnikowoju, itazipco (fransk: sans arcs), oohenunpa og sihasapa. 

Lakota hadde allianser med cheyenne og arapaho, men var også i konflikt med andre urfolknasjoner i regionen.

Etter Red Cloud-krigene (Red Cloud var lakota-høvding) på 1860-tallet, den eneste gangen nordamerikanske urfolknasjoner beseiret USA militært, ble lakota ifølge Fort Laramie Treaty i 1868 tildelt Great Sioux Reservation. Dette reservatet tilsvarer cirka halve Sør-Dakota, deler av Nebraska og Wyoming.

Fra 1778 ble Blacks Hills-fjellkjeden, som ligger i Wyoming og Sør-Dakota, sentrum for lakota-religionen.

På begynnelsen av 1870-tallet ble det funnet gull i Black Hills, og det kom til kamper med folk som hadde invadert området for å utvinne gull. Dette var brudd med avtalen mellom USAs regjering, som støttet gullgraverne, og lakota. Ved  slaget ved Litte Big Horn i Montana i 1876 ble oberstløytnant George Armstrong Custer og det syvende kavaleri utslettet av cheyenne og lakota, ledet av blant andre Crazy Horse og Sitting Bull.

Som en følge av disse hendelsene forfulgte det amerikanske militæret lakota, og mange flyktet til Canada. Regjeringen kjøpte Black Hills i 1876, men kjøpet er ikke anerkjent av lakota. Dawes-loven av 1887 oppløste Great Sioux Reservation og eksproprierte «overflødig» territorium, og lakota-grupper ble tildelt mindre reservater. 

Som en reaksjon mot invasjonen til hvite amerikanere som underminerte tradisjonell kultur og religion, undergikk lakota en religiøs vekkelse, kalt Ghost Dance, mellom 1888 og 1890. Denne ikke- voldelige religionen (Ghost Religion) ble ledet av  medisinmennene Short Bull og Kicking Bear.

Det endte med at den amerikanske hæren myrdet Sitting Bull og deretter massakrerte kvinner, barn, eldre og menn ved Wounded Knee ved Pine Ridge i Sør-Dakota 29. desember 1890. 

Wounded Knee har blitt symbol i kampen for rettigheter og selvbestemmelse. I 1973 okkuperte oglala og andre urfolknasjoner Wounded Knee i protest mot amerikanske myndighetenes politikk. Det er årlige pilgrimsvandringer til Wounded Knee for å ære åndene til de døde.

Tradisjonell religion og sosial organisasjon er hovedsakelig bevart på reservatene, til tross for kristen misjon og amerikanske myndigheters forsøk på påvirkning gjennom Bureau of Indian Affairs (BIA).

Mange lakota er enten medlem av den romerske katolske kirke eller den episkopale kirke, men under ledelse av religiøse spesialister praktiserer de egne seremonier som for eksempel Sun Dance, «vision quests», «sweat lodges» og pubertetsritualer for jenter.

Lakota-språket, som blir brukt av mange i dag, er viktig i religiøse og andre ritualer. Det regnes som wakan, det vil si «svært mektig».

Tiyospaye, den tradisjonelle sosiale og politiske organisasjonen som blir ledet av høvdinger og medisinmenn, er virksom på reservatene. Her spiller kristne kirker en viktig rolle som senter for tiyospaye. 

Tiyospaye er ofte i konflikt med Tribal Council, etablert av amerikanske føderale myndigheter etter Indian Reorganization Act i 1934, om jurisdiksjon.

Museum og kultursenter for lakota-kulturen i Chaimberlain i South Dakota.

Akta Lakota Museum St. Joseph's Indian School. Falt i det fri (Public domain)

Til tross for økonomiske, sosiale og helseproblemer på reservatene er den tradisjonelle lakota-kulturen og -språket i hevd. Lakota er kjent som arrangør av powwows, også for å feire krigertradisjoner og deres store innsats for den amerikanske hæren i første og andre verdenskrig, Korea- og Vietnamkrigene.

De er også svært aktive innen politikk og ulike «American Indian Programs» på og utenfor reservatene.

  • Brown, Joseph Epes (1989). The Sacred Pipe: Black Elk's Account of the Seven Rites of the Oglala Sioux. The Civilization of the American Indian Series (Book 36). Norman: University of Oklahoma Press.
  • Elliot, M.A. (2007). Custerology: The Enduring Legacy of the Indian Wars and George Armstrong Custer. IL: University of Chicago Press.
  • Neihardt, John G. (red.) (1979), Black Elk Speaks: Being the Life Story of a Holy Man of the Oglala Sioux. Lincoln: University of Nebraska Press.
  • Nurge, Ethel (red.) (1970). The Modern Sioux: Social System and Reservation Culture. Lincoln: University of Nebraska Press.
  • Powers, Marla N. (1986). Oglala Women in Myth, Ritual and Reality. IL: University of Chicago Press.
  • Powers, William L. (1977). Oglala Religion. Lincoln: University of Nebraska Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.