Semsket skinn, (i Norge kalt semsk), tynt, mykt skinn som er resultatet av semskgarving. Denne garvemetoden har sitt utspring i den eldste kjente garvemetode, fettgarving, som bestod i at friske, flådde skinn ble smurt med dyrefett og bearbeidet til fettet trengte inn i skinnet, som myknet, ble holdbart og tålte væte. Under innvirkning av oksygen inngikk fettet kjemisk forbindelse med skinnets fibrer og konserverte dem med lignende virkning som ved den senere semskgarving. Denne primitive garvemetoden ble etter hvert utviklet og forbedret i spesielle semskgarverier, hvor garvestoffet (tran og fett) ble banket inn i skinnet av stamper eller valket med stoffet i tromler. Karakteristisk for semskgarvingen er den gulaktige fargen skinnet får, og at det blir vaskbart.

Råmaterialet til semsket skinn er vesentlig slitesterke viltskinn av gemse, hjort, rådyr og reinsdyr. Etter hvert er også saue- og lammeskinn blitt brukt til semskgarving. For å gjøre skinnet mykt, smidig og porøst fjernes narven før garvingen. Fibrene under narven blir slipt på sandsteiner og bearbeidet med smergel, hvorved skinnet får sitt særegne matte, fløyelsaktige utseende. Skinn hvis matte overflate skyldes at de er bearbeidet på kjøttsiden og med en annen garvemetode, er også feilaktig blitt kalt semsket. Den korrekte betegnelsen er ruskinn.

semsk kommer av fr. chamois, 'gemse', og denne betegnelsen skyldes at gemseskinn i Frankrike ble garvet på en spesiell måte med fett eller tran. Etter hvert gikk chamois over til også å omfatte andre skinn garvet på samme måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.