semsket skinn

Semsket skinn (i Norge kalt semsk) er tynt, mykt skinn som er resultatet av semskgarving. Denne garvemetoden har sitt utspring i fettgarving som er den eldste garvemetoden vi kjenner til. Metoden går ut på at friske, flådde skinn blir smurt inn med dyrefett og bearbeidet til fettet trenger inn i skinnet som mykner, blir holdbart og tåler fuktighet. Under påvirkning av oksygen inngår fettet en kjemisk forbindelse med fibrene i skinnet og konserverer dem med lignende virkning som ved den senere metoden semskgarving. Denne primitive garvemetoden ble etter hvert utviklet og forbedret i spesielle semskgarverier, hvor garvestoffene tran og fett ble banket inn i skinnet ved hjelp av stamper eller valket med stoffet i tromler. Den gulaktige fargen og at det blir vaskbart er karakteristisk for semskgarvede skinn.

Faktaboks

etymologi:

av fransk chamois 'gemse'

Råmaterialet til semsket skinn er vesentlig slitesterke viltskinn av gemse, hjort, rådyr og reinsdyr. Etter hvert har også saue- og lammeskinn blitt brukt til semskgarving. For å gjøre skinnet mykt, smidig og porøst fjernes narven før garvingen. Fibrene under narven blir slipt på sandsteiner og bearbeidet med smergel slik at skinnet får sitt særegne matte, fløyelsaktige utseende. Skinn hvis matte overflate skyldes at de er bearbeidet på kjøttsiden og med en annen garvemetode, er også feilaktig blitt kalt semsket. Den korrekte betegnelsen på denne skinnkvaliteten er ruskinn.

Ordet

Semsk kommer av fransk chamois, 'gemse', og denne betegnelsen skyldes at gemseskinn i Frankrike ble garvet på en spesiell måte med fett eller tran. Etter hvert gikk chamois over til også å omfatte andre skinn garvet på samme måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg