Gustave Courbet

Gustave Courbet, fransk maler, realismens største mester i Frankrike. Han var inspirert av de spanske realister, særlig Velázquez, Rembrandt og Frans Hals. Naturen skulle man ta som den var, mente han, især fordi «det sanne er det skjønne». Publikum hadde imidlertid vanskelig for å begripe dette. Overfor hans bilde av Steinhuggerne (1849), ødelagt i 1945, var det forklarlig, da det lett ble oppfattet som et stykke sosialistisk agitasjon like etter februarrevolusjonen. Men heller ikke det 7 m lange Begravelsen i Ornans (1849, Musée d'Orsay, Paris), som han stilte ut på Pariser-salongen 1850–51, vant bifall, og den realistiske gjengivelsen av motivet vakte forbitrelse.

En ung samler, Bruyas i Montpellier, kjøpte bilder av Courbet og inviterte ham sørover. Et minne om dette er Goddag, herr Courbet (1854), som viser en lysere tone i hans maleri. På Verdensutstillingen i Paris 1855 ble han nektet plass, men holdt i stedet en egen utstilling i et skur under mottoet «Le Réalisme. Gustave Courbet.» Her fantes blant annet et kjempebilde av ham selv i ferd med å male et landskap, med en avkledd kvinnelig modell stående ved siden av og hans venner som tilskuere; til venstre i bildet forskjellige representanter for sosialt ulykkelig stilte. Det bar tittelen L'atelier du peintre; allégorie réelle (Malerens atelier,1855, Musée d'Orsay, Paris) og er et av realismens hovedverker. Av andre bilder fra denne perioden kan nevnes Damene ved Seine-bredden (1851) og Kornsikterne (1855).

Imidlertid hadde han fått en høy stjerne i Tyskland, stilte ut i Frankfurt am Main (1852 og 1858), på den internasjonale utstilling i München (1869), ble innbudt til jakt og malte store skoglandskaper med hjorter, jegere og så videre, og han ble dekorert av kong Ludvig 2 av Bayern og feiret på annen måte.

Til hans særegne teknikk hører at han sjelden brukte skisser, men malte direkte på lerretet, noe som til tider kunne være uheldig for komposisjonen. Han fornektet i det hele alle metoder og all påvirkning, og hyllet instinktet som kunstnerisk prinsipp. I hans senere år ble koloritten gjennomgående klarere og mer harmonisk. Etter et opphold i Trouville i 1865 malte han en rekke mariner. Han utførte mange portretter og stilleben, og også i senere år malte han bilder med sosialt tilsnitt. I 1867 gjentok han i forbindelse med verdensutstillingen eksperimentet med en egen utstilling.

Courbet var republikaner og sosialist, aktiv ved februarrevolusjonen i 1848. I 1870–71 sluttet han seg til kommunardene. Han fikk i oppdrag å bevare Paris' kunstsamlinger fra å ødelegges. Han ble senere, med urette, anklaget som den skyldige for at Vendôme-søylen ble styrtet ned, ble ilagt omkostningene, var en tid fengslet, og måtte se sine verker bli solgt. Han gikk i landflyktighet i Sveits, hvor han døde.

Det finnes atskillige falske Courbeter, og fra hans siste år tvilsomme arbeider, til dels utført med hjelpere og av etterlignere. Han holdt en tid skole, 1861–62, hvor et par skandinaver, blant dem Olaf Isaachsen, var elever. Nasjonalgalleriet i Oslo eier blant annet et Jura-landskap og et portrett av Berlioz.

Courbet med sort hund Musée du Petit Palais, Paris 1843
Steinhuggerne Tidl. Gemäldegalerie, Dresden, ødelagt 1945 1849
Begravelsen i Ornans Musée d'Orsay, Paris 1850
Goddag, herr Courbet Musée Fabre, Montpellier 1854
Malerens atelier Musée d'Orsay, Paris 1855
Kornsikterne Musée des Beaux-Arts, Nantes 1855
Klippene ved Etretat etter stormen Musée d'Orsay, Paris 1869
  • Faunce, Sarah: Gustave Courbet, 1993, isbn 0-8109-3182-6, Finn boken
  • Faunce, Sarah & Linda Nochlin: Courbet reconsidered, 1988, isbn 0-300-04358-9, Finn boken
  • Fernier, Robert: La vie et l'oeuvre de Gustave Courbet, 1977-78, 2 b.
  • Fried, Michael: Courbet's realism, 1990, isbn 0-226-26214-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.