innkjøpsordningene for litteratur

Innkjøpsordningene for litteratur, også kalt innkjøpsordningen, er en statlig støtteordning for norske bokutgivelser. Ordningen administreres av Norsk kulturråd , som kjøper inn nye bøker og sender dem videre til norske folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder, sjømannskirker og bibliotek i utlandet. Disse bøkene kommer i tillegg til de titlene bibliotekene selv kjøper inn over sine egne budsjett.

Ordningen for skjønnlitteratur ble opprettet i 1965, som et kulturpolitisk virkemiddel, samtidig som Norsk kulturfond ble opprettet. Målet med ordningen har hele tiden vært: - å sikre utgivelse av nye norske bøker - sikre tilgang til bøkene slik at publikum kan gjøre seg kjent med samtidslitteraturen - sikre forfatterne bedre inntekter. Norsk kulturråd betaler en del av forfatternes royalty.

Per 2017 er det fem innkjøpsordninger for litteratur:

  • Ny norsk skjønnlitteratur 773 eksemplar av bøker for voksne (703 p-bøker og 70 e-bøker), 1550 eksemplar av bøker for barn og unge (1480 p-bøker og 70 e-bøker)
  • Oversatt litteratur ca 130 titler i 542 eksemplar (502 p-bøker og 40 e-bøker)
  • Ny norsk sakprosa 773 eksemplar (703 p-bøker og 70 e-bøker)
  • Ny norsk sakprosa for barn og unge (ca 25 titler i 1 480 eksemplar)
  • Tegneserier (1480 eksemplar av bøker for barn og unge, og 703 eksemplar av bøker for voksne)

I tillegg har Norsk kulturråd en innkjøpsordning for allmenne kulturtidsskrift, som innebærer at hele årgangen av inntil 15 kulturtidsskrift blir distribuert gratis til norske folkebibliotek.

Hvor mange titler som blir kjøpte inn av ny norsk skjønnlitteratur, varierer for hvert år, ettersom alle bøker som er vurdert til å ha høy nok kvalitet, kommer med på innkjøpsordningene. Forlagene må allerede ha trykt og gitt ut bøkene før de blir vurderte for innkjøp.

Når det gjelder fagbøker for barn og ungdom, oversatt litteratur, sakprosa og tegneserier (såkalte selektive ordninger), er det øvre titteltallet bestemt på forhånd, og innkjøpet gjort etter en kvalitetsvurdering og deretter en prioritering av de beste bøkene.

For alle innkjøpsordningene gjelder særskilte retningslinjer. Egne vurderingsutvalg er oppnevnt for å tilse at de påmeldte bøkene er gode nok til å få statsstøtte, og at de fyller kravene ordningene setter til sjanger. Dersom boken ikke har nødvendig litterær kvalitet til å komme inn under ordningen, eller ikke sjangermessig hører hjemme der, kan utvalget avslå boken - det vil si at den blir underkjent.

Forlag som er medlem av Den norske Forleggerforening sender de bøkene de melder på ordningen direkte til distribusjonssentralene. Dersom en av disse bøkene senere blir underkjent, får forlagene beskjed om dette i ettertid og må betale tilbake det de har fått utbetalt på forhånd. Forlag som ikke er medlemmer må søke om å få bøker med i ordningen, og får betalt når bøkene er godkjent innkjøpt.

I 2015 ble det avsatt 176.871.000,- kroner i statlig støtte til litteratur hvorav 124.854.000,- gikk til innkjøpsordningene. Generelt er det bred politisk enighet om at kulturfondbøkene er et svært vellykket politisk virkemiddel og at man får mye igjen for pengene sammenlignet med mange andre kulturpolitiske tiltak. Som den eneste av sitt slag i verden, har ordningen bidratt til å bygge mange norske forfatterskap og vært en avgjørende bidragsyter for den litteraturen vi har i Norge i dag. Likevel har ordningene flere ganger opp igjennom sine 52 leveår vært utsatt for kritikk, bemerkelsesverdig nok gjerne fra eget felt og bransje. Fra starten av var det en skepsis mot at staten skulle diktere hva som kom ut av litteratur. Senere har bibliotekarene klaget over at biblioteket blir overlesset av bøker svært få vil låne. En ny paragraf i bibliotekloven kom til i 2013 som pålegger bibliotekene å aktivt formidle kulturfondsbøkene.

  • Eit eige rom, Alfred Fidjestøl 2015
  • Ni liv, Geir Vestheim 2001
  • Lesestoff eller hyllefyll, Cecilie Naper 1996
  • En fallskjerm til folket, Thorvald Steen 1995

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.