Almanakk for Norge ble gitt ut for første gang i 1643 av Tyge Nielssøn. Dette var den første boka som ble trykt i Norge. Deretter var det kun danske almanakker fram til 1804, med unntak av en norsk almanakk i 1678. Siden 1804 har det kommet ut norsk almanakk, som fra 1814 ble redigert og trykt i Norge.
På 1800-tallet – før Norge fikk én felles tidssone – var almanakken uunnværlig som kilde for ulike steders lokaltid, og var landets mest utbredte bok ved siden av Bibelen og salmeboka.
Almanakken utgis av Universitetet i Oslo basert på beregninger ved Institutt for teoretisk astrofysikk. UiO hadde enerett på utgivelsen inntil 1987. Siden 1965 dekkes hele landet av én utgave, mens det fra 1923 til 1964 var tre (sønnafjells-, trøndelags- og hålogalands-). Fra 1912 har almanakken også kommet i nynorsk utgave.
Den norske almanakken har vært redigert av Christopher Hansteen i 1815–1862, Carl Frederik Fearnley i 1863–1891, Hans Geelmuyden i 1892–1921, Jens Fredrik Wilhelm Schroeter i 1922–1928, Kristian Lous i 1929–1942, Hans Severin Jelstrup i 1943–1964, Svein Rosseland i 1965, Eberhart Jensen i 1966–1993, Kaare Aksnes fra 1994 og Per Vidar Barth Lilje frå 2014 .
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.