rettighet (juridisk)

Artikkelstart

En rettighet er noe man har krav på, for eksempel fordi det er bestemt i lov eller forskrift. For eksempel er stemmerett en viktig rettighet, og det er derfor bestemt i Grunnloven § 50 at den som er norsk borger og fyller 18 år senest det året valget er, kan stemme.

Ordet 'rettighet' blir ofte brukt side om side med ordet 'rett', men disse fenomenene må ikke blandes sammen. En rettighet er et subjektivt fenomen, noe som tilkommer rettighetshaveren. Rett i betydningen rettsorden, rettsregel eller rettssystem henspiller derimot på normene eller på normsystemet i samfunnet, det vi kaller objektiv rett.

På samme måte som objektiv rett er subjektiv rett en kobling mellom betingelser og følger. Betingelsene bestemmer forutsetningene, følgene sier hva rettigheten går ut på.

Hvem er rettighetssubjekt?

Rettigheter følger ikke bare av objektiv rett, de kan også følge av individuelle rettslige disposisjoner, som et forvaltningsvedtak. Da er det kun ett rettighetssubjekt, den eller de private partene. Erverves rettigheter gjennom avtale, blir begge kontraktspartnerne rettighetssubjekter. Slike rettigheter er svært vanlige, for eksempel hvis det er bestemt i en avtale mellom to personer at de har rett til å kjøre over hverandres eiendom.

En rettighet kan også erverves gjennom andre privatrettslige disposisjoner, for eksempel gjennom hevd eller i kraft av å være gjort til testamentsarving.

Foruten at enkeltmennesker kan ha rettigheter kan også juridiske personer ha det, for eksempel en bedrift eller en forening. Dyr kan for så vidt også ha rettigheter, som vernet i dyrevelferdsloven gir. Men dyr må ha en organisasjon eller et individ til å håndheve rettighetene.

På spesielle rettsfelter kan et fellesskap av individer inneha en rettighet. Allemannsretten er eksempel på det, som retten til å bevege seg fritt i utmark eller til å plukke ville bær der i samsvar med friluftslovens regler. Et annet eksempel er gruppesøksmål etter tvistelovens kapittel 35, der flere individer går sammen om å stevne en saksøker.

Rett og plikt

Rettigheter har sitt motstykke i plikter som påhviler enkeltindivider eller samfunnet, representert ved staten eller kommunene. I kontraktsforhold svarer den enes rett til den annens motsvarende plikt. I forhold til myndighetene har alle rettsundersåtter plikt til å etterleve lovverket, for eksempel plikten til å betale skatt.

Det er ikke alltid at rett har sitt motstykke i en bestemt og klart definert plikt. For eksempel gir Grunnloven § 112 alle mennesker rett til «et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Men langt på vei er denne rettigheten såpass vag, prinsipiell og ubestemt at det er vanskelig å si hvor grensene for statens plikt til å respektere miljøverninteressene går. Plenumsdommen i Høyesterett om det som ble kalt klimasøksmålet, var eksempel på det, HRD-2020-2472-P.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg