Bokhandel. Bok- og papirhandel på 1700-tallet. Tysk tresnitt.

Anon. begrenset

Bokhandel, firma som driver detaljsalg av bøker (sortimentsbokhandel). Som regel besørger forlagene produksjonen av bøkene, og bokhandelen omsetter det ferdige produktet til publikum. I tillegg til bøker selger en bokhandel gjerne papirvarer, kontormateriell, fotoutstyr m.m.

Bokhandelens organisasjon følger i hovedsaken to systemer: det tyske og det fransk-engelske. Ifølge det tyske systemet leverer forleggeren i kommisjon til sortimentsbokhandlene, og avregningen finner sted på en fastsatt dag. Etter det fransk-engelske systemet, som foruten i Norge benyttes bl.a. i USA, leveres bøkene i fast regning og med kortere betalingsfrist, men med returrett, i Norge riktignok bare på skolebøker.

Bokhandelens bransjeorganisasjon er Den norske Bokhandlerforening. Deres medlemsbedrifter hadde 584 utsalg per 1.1.2014 med til sammen rundt 2000 ansatte. Medlemmene varierer fra de største bokhandelkjedene, som Norli-Libris, ArkNotabene, Tanum, Unipa, Fri Bokhandel - til små uavhengige bokhandlere. 

Bokhandelen i Norge er desentralisert. 93 prosent av befolkningen mener de har en bokhandel i akseptabel reiseavstand. 88 prosent av befolkningen bor i en kommune som har en eller flere bokhandler. 90 prosent av landets kommuner med mer enn 6000 innbyggere har en bokhandel. I Norge har vi 7.400 innbyggere per bokhandel. I Danmark er tallet 12.000, i Sverige 18.000 og i Finland er det 17.300 innbyggere per bokhandel.

Sortimentet i bokhandlene består først og fremst av bøker, som gjennomsnittlig representerer ca. 65 % av omsetningen, dels av andre, avgiftspliktige varer som papir og kontormateriell, men også tilleggsvarer som leketøy, formingsmateriell og fotoutstyr. Mange av bokhandlene arbeider på steder der salget av bøker ikke ville gi et tilstrekkelig næringsgrunnlag. Det er en viktig årsak til at så mange bokhandler fører andre varer enn bøker.

I løpet av siste halvdel av 1990-årene skjedde store endringer i bokomsetningen i Norge. Det ble etablert nettbokhandler med mulighet til å kjøpe bøker på Internett, og forlagene Aschehoug og Gyldendal gikk sterkt inn på eiersiden i den ordinære bokhandel. Siden 1990-årene har flertallet av bokhandler i Norge tilhørt kjeder, enten frivillige som Libris og Interbok eller heleide filialkjeder som Ark (eid av Gyldendal ASA), Norli Gruppen (eid av Aschehoug og familien Lauritzen, Drammen fram til 2009) og Notabene. Størst bokomsetning 2007 hadde Norli Gruppen med 1.274 millioner kroner, fulgt av Libris med 1.110 millioner. Deretter fulgte Ark med 931 millioner kroner og Notabene med 609 millioner kroner.

Siden 1962 har medlemmene i Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening hatt en tidsbegrenset og oppsigelig bransjeavtale som fastsetter regler for bokomsetningen i Norge; den avløste de tidligere samhandelsreglene i bokbransjen. Som et unntak fra konkurranseloven må avtalen få særskilt godkjenning av myndighetene. Bokavtalen ble tidligere kalt bransjeavtalen, og dens bestemmelser har vært endret en rekke ganger, og mange av de tidligere innskrenkningene for bokomsetning er i dag fjernet. Avtalen har i perioder vært under press fra politikere og prismyndigheter, men både blant bokhandlere og forleggere har den hatt bred støtte; her har man ment at den sikrer bredden både i bokutgivelser og bokomsetning på nasjonalt nivå.

Myndighetenes godkjennelse av ordningen med fast pris har vært kulturpolitisk begrunnet. Både hensynet til forfatterne, forlagene, bokhandlene og forbrukerne har vært tatt med i vurderingen.

Avtalen som ble forhandlet fram i 1998 ble noe endret i forhold til tidligere avtale. Den ble gjort gjeldende til 1. april 2005. Fastprisperioden, den periode hvor det gjaldt samme pris for alle bøker utgitt av medlemmer i Den norske Forleggerforening, fastsatt av forlagene, ble redusert til utgivelsesåret og ett kalenderår (tidligere to kalenderår). Avtalen gjaldt fra 1999 og sikret bokhandlene fortsatt enerett til å omsette skolebøker, lærebøker og fagbøker. Men skjønnlitteratur, sakprosa, billigbøker og verk kunne heretter selges gjennom andre forhandlere, som dagligvarekjeder, bensinstasjoner m.v. For disse bokgruppene skulle all innkjøpsrabatt avtales mellom hver enkelt bokhandel eller bokhandelkjede og forlagene.

Ny bransjeavtale skulle forhandles fram før 1. april 2005. Forhandlingene ble vanskelige, og endte i brudd mellom partene, Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Regjeringen stilte deretter krav om at ny avtale måtte sikre fri prissetting av skolebøker og lærebøker, bortfall av bokhandlenes enerett på omsetningen av slike bøker, og rett til å gi rabatt på nye bøker i alle salgskanaler, ikke bare i bokklubber som tidligere. I november 2004 kom partene til enighet om en bransjeavtale som innfridde disse kravene. Fra 2005 ble fastprisperioden på ny skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur innskrenket til utgivelsesåret samt de fire neste månedene, fram til 1. mai. Man fikk en generell mulighet til å gi 12,5 prosent kunderabatt. Det gjaldt både bokklubber og bokhandlere. Bokklubber hadde tidligere hatt anledning til å gi 25 prosent rabatt. Avtalen trådte i kraft 1. juli 2005, men for fagbøker trådte den først i kraft fra 2006. Fagbøker har fast pris uten anledning til å gi rabatt i utgivelsesåret og påfølgende år. Avtalen omfatter ikke lenger skolebøker, som nå har fri pris.

I desember 2014 ga regjeringen sin tilslutning til en ny bokavtale som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen hadde fremforhandlet. Denne blir gjeldende fra 2015, med hovedsakelig samme innhold som tidligere.

En boklov, som skulle være en erstatning for bransjeavtalen, var utredet og ble vedtatt i Stortinget våren 2013. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 ble loven reversert og arbeidet med å komme frem til  ny bransjeavtale fra 2015 ble igangsatt. 

Bokhandelen står for ca. 61 % av den samlede bokomsetningen i Norge, inkludert importerte bøker. Bokklubbene står for ca. 24 %, annen detaljhandel (kiosk o.l.) for ca. 8 %, biblioteksentralen for 1–2 %, mens direkte salg fra forlag via postordre eller agent utgjør ca. 6 %. Samlet bokomsetning i Norge i 2007 ble beregnet til 6,2 milliarder kroner, en økning på rundt 6 prosent fra året før.

Bokhandlenes bransjeorganisasjon er Den norske Bokhandlerforening, som ble grunnlagt 1851. Norsk Bokhandler-Medhjelper Forening ble stiftet 1886 og organiserte de ansatte i bokhandelen. Foreningen skiftet 1985 navn til Norske Bok- og Papiransattes Forbund. Forbundet ble innlemmet som forening i Handel og Kontor i Norge i 1987 og oppløst i 1993.

I samarbeid med Den norske Bokhandlerforening opprettet forbundet i 1915 en bokhandlerskole som ledd i utdannelsen i faget. Skolen drives nå under navnet Fagskolen for Bokbransjen med støtte fra staten, Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Studiet er godkjent av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskolen har en samarbeidsavtale med Høgskolen i Telemark som gjør at studentene får 30 studiepoeng ved gjennomført studium.

Som den første bransje i detaljhandelen fikk bokhandelen i 1979 et eget høyskolestudium, studiet i bokbransjefag ved Høgskolen i Telemark. Studiet gav høyere utdanning til medarbeidere i bokhandelen, men ble nedlagt i 2002.

Den norske Bokhandlerforening begynte i 1879 utgivelsen av bladet Norsk Bokhandlertidende. Bladet, som i 1977 skiftet navn til Bok og samfunn (senere Bok & samfunn)  utkom hver 14. dag fram til 2014. Bladet ble i august 2014 overtatt av Bok365.

Allerede i oldtiden var bokhandler kjent. I slutten av 500-tallet f.Kr. blomstret bokhandlene i Hellas og fant derfra veien til de greske kolonier. Fra Hellas bredte gresk kultur seg til Romerriket, hvor bøkenes utbredelse ble lettet gjennom de tallrike embetsmenns brevbud, som samtidig var en slags kommisjonærer for bokhandlene. Mangfoldiggjørelse av skriftlige arbeider skjedde i oldtiden ofte på den måte at forfatteren eller bokhandleren lot slaver ta kopier av de verkene man ønsket mangfoldiggjort. Bokrullene ble så brakt til torgs, hvor de ble ropt ut, eller man stilte dem frem på gatene til beskuelse.

I middelalderen fortsatte kirken og geistligheten arbeidet med litteraturen. I klostrene begynte munkene å beskjeftige seg med avskrivningsarbeid, og ved bytte av håndskrifter skapte de en rik vekselvirkning. Istedenfor papyrus begynte man å benytte pergament ved avskrivningen. Etter hvert tok handelen med håndskrifter seg opp igjen, og de store byer, særlig universitetsbyene, fikk sine håndskriftfabrikker.

Boktrykkerkunsten innvarslet en helt ny tid for bokhandelen. Men det varte lenge før de trykte bøker fortrengte de håndskrevne. Med de trykte bøkers fremkomst fulgte større salg, og overgangen fra pergament til papir gjorde bøkene billigere. Kolportasjehandel med bøker ble drevet ved kirke- og markedsfester og ved de store årlige messer. Tyskland ble tidlig foregangslandet og Leipzig midtpunktet for hele Nord-Europas bokhandel.

De første kjente tilløp til yrkesmessig bokomsetning i Norge er fra 1500-tallet og var bokbindere som holdt et lite lager til salg, eller omreisende «bokførere» som falbød sine varer på handelsplasser. Den eldste som er nevnt i våre kilder, er Casper Bokbinder i Trondheim i 1533 og Henrik Bokfører i Bergen, hvis død 1560 er nevnt av Absalon Pederssøn Beyer. Etter at boktrykkerkunsten hadde vunnet innpass i landet (1643), fikk man i boktrykkeriene et nytt organ for bokomsetningen. Vår første bokhandler i litt større stil var Hans Hoff, som virket i Oslo fra 1650-årene til sin død 1686. Han drev bokbinderi, forlag, sortimentsbokhandel, papirhandel, en tid også eget trykkeri. Den eldste bokhandel som ennå er i drift i Norge, ble grunnlagt i Bergen 1771 av Holger Enevoldsen og ble fra 1819 overtatt av Frands Dekke Beyer. Universitetets opprettelse, atskillelsen fra Danmark, det nyvakte nasjonale liv gav norsk bokhandel nye muligheter, som naturlig nok ble sterkest knyttet til hovedstaden. Her fremstod etter hvert flere firmaer, bl.a. 1829 J. W. Cappelen, 1843 N. W. Damm, 1852 J. Dybwad og 1875 Grøndahl & Søn (trykkeri fra 1812). Utenfor Christiania åpnet J. Preutz bokhandel i Larvik i 1838, C. Z. Amnéus startet på Røros i 1839 og H. Joh. Dyring begynte i Porsgrunn i 1842.

Ved midten av 1800-tallet hadde det oppstått en fagmessig utdannet norsk bokhandlerstand. Dens representanter i Oslo grunnla 1851 Den norske Bokhandlerforening, som fikk tilslutning fra bokhandlere over hele landet. Innen Den norske Bokhandlerforenings ramme ble 1888 stiftet Norsk Provins-Bokhandler-Forening, som opphørte 1975, og 1895 Den norske Forleggerforening, som 1956 ble skilt ut som selvstendig organisasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.