I nyere tid får ordet helt andre betydninger. Engelsk og fransk filosofi etter 1500 bruker idé om alle slags forestillinger eller bevissthetsinnhold, enten de stammer fra sansning, tenkning, hukommelse eller fantasi.
Et av hovedstridsspørsmålene mellom rasjonalister, for eksempel René Descartes (1596–1650), og empirister, for eksempel John Locke (1632–1704), gjaldt medfødte ideer (som ikke skulle ha sitt opphav i erfaringen, se etisk rasjonalisme). Hos David Hume (1711–1776) står ideen ikke for sanseinntrykk (impressions), men for deres svakere «avbilder» i bevisstheten (hukommelse eller fantasi).
I Immanuel Kants (1724–1804) filosofi står ideene for fornuftsbegreper (det absolutte subjekt, frihet, verden, Gud); de har ikke sitt opphav i erfaringen, men er uttrykk for fornuftens grensesprengende streben etter absolutt erkjennelse. Andre betydninger igjen finnes hos senere filosofer, for eksempel Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831).
Innen moderne filosofi brukes ordet helst i uteknisk og mer hverdagslig betydning.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.