kolofon

Kolofon er liten tekst med tekniske opplysninger og opplysninger om en bok, en avis, et tidsskrift eller et magasins utgivelse: opphavsrett, trykkested og -år, papir og skrift, bokbinder, opplag, utgave, bidragsytere, og liknende.

Faktaboks

uttale:
kolofˈon
etymologi:
av gresk, opprinnelig ‘topp’, senere ‘avslutning’

Fra gammelt av ble kolofonen plassert bakerst i boken, som etterskrift. I norske bøker blir kolofonen nå som regel plassert på tittelsidens bakside, vanligvis side 4.

De første kolofontekstene var ofte formet som boktrykkerens lovprisning av sitt arbeid. Den antatt første kolofonen er i alkymistens al-Razis sitt medisinske verk skrevet på slutten av 800-tallet. Den første trykte i Fust og Schöffers Psalterium Moguntinum fra 1457 (se Gutenberg).

Vanlig innhold i kolofoner

Eksempel på utforming av en kolofon

Kolofonen kan inneholde opplysninger om blant annet:

  • tittel på boka/verket/nettsiden
  • forfatter
  • redaktør/ansvarlige redaktør
  • kontaktinformasjon
  • sponsorer/tilskuddsgivere
  • opphavsrett og kopiering
  • utgave
  • opplag
  • trykkeri, trykkested og trykkeår
  • forlag
  • ISBN- eller ISSN-nummer
  • typografi, skrifttype, skriftgrad/kegel, papirets gramvekt og papirtype
  • programvare eller annen rent teknisk informasjon

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg