Papyrus er en sumpplante i starrfamilien og er historisk berømt som oldtidens papirplante.

Stråene er 8–10 cm tykke og blir 3–4 m høye. Blomsterstanden er skjermformet og sitter, som en paraply, i toppen av strået.

Opprinnelig hører planten hjemme i tropisk Afrika, men ble allerede tidlig i oldtiden dyrket i Egypt og andre middelhavsland. Nå vokser papyrus ikke lenger i Nedre Egypt, men finnes i de øvre Nil-landene, i Etiopia og på Sicilia.

Papyrusruller ble laget av stengelmargen (ikke av bladene), som ble flekket i tynne flak og kryssvis presset på hverandre uten tilføyd klebestoff, ettersom plantesaften er svært klebrig. Videre ble den preparert til lange, brede belter som ble rullet sammen. I tillegg til skrivepapir ble papyrus brukt til å lage snøre og tau, til kurver og båter.

Papyrus dyrkes i dag som prydplante. Arten er varmekjær, så i Norge må den stå innendørs hele året.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.