Papyrus, sumpplante i starrfamilien, historisk berømt som oldtidens papirplante. Stråene er 8–10 cm tykke og blir 3–4 m høye; blomsterstanden er skjermformet og sitter i toppen. Opprinnelig hører planten hjemme i tropisk Afrika, men ble allerede tidlig i oldtiden dyrket i Egypt og andre middelhavsland. Nå vokser papyrus ikke lenger i Nedre Egypt, men finnes i de øvre Nil-land, i Etiopia og på Sicilia. Papyrusruller ble laget av stengelmargen (ikke av bladene), som ble flekket i tynne flak og kryssvis presset på hverandre uten tilføyd klebestoff (saften kleber) og preparert til lange, brede belter som ble rullet sammen (se også papir). Foruten til skrivepapir ble papyrus bl.a. brukt til snøre og tau, til kurver og til båter.

Papyrus dyrkes i dag som prydplante, i Norge må den stå innendørs hele året.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.