kategori

Kategori er en klasse av ting med felles trekk (som skiller dem fra andre ting), det kan være en art, slag, type eller rubrikk.

Faktaboks

Uttale
kategorˈi
Etymologi
av gresk ‘si noe om eller imot, anklage’

Aristoteles

Hos Aristoteles angir kategori de mest allmenne bestemmelser av det som er til eller det mest allmenne som kan sies om det som er til. Det som er til, er enten:

  1. en ting eller substans – for eksempel menneske, hest, stol)
  2. en beskaffenhet – for eksempel klok, hvit, glatt)
  3. størrelse eller mengde – for eksempel 80 cm lang, 20 kg) og så videre

Disse bestemmelser, det vil si «ting» («substans»), «beskaffenhet», «mengde», «forhold» (til andre gjenstander), «sted» og så videre kalte Aristoteles kategorier. Han regner som oftest med ti kategorier.

Immanuel Kant

Hos Kant betegner kategori aprioriske begreper med nødvendig gyldighet for vår erfaringsverden. Hans 12 kategorier eller tankeformer er inndelt i fire grupper:

  1. kvantitet – enhet, mangfold og allhet
  2. kvalitet – realitet, negasjon og begrensning
  3. relasjon – substans, kausalitet og vekselvirkning
  4. modalitet – mulighet, virkelighet og nødvendighet

Ifølge Kant kan man ikke tenke seg noen gjenstand uten at den, når den fremtrer for oss i erfaringen, enten er en enhet (for eksempel et element, et atom), et mangfold (en sum, en mengde) eller en allhet (et hele med sine deler) og så videre.

Analytisk filosofi

I nyere analytisk filosofi har kategori fått enda en annen betydning og betegner et ords eller uttrykks logiske funksjon eller «type». Ifølge Gilbert Ryle tilhører to uttrykk samme kategori hvis de overalt kan skiftes ut med hverandre uten at de setninger som derved fremkommer, blir meningsløse.

Eksempel: «Jeg» og «forfatteren av denne artikkel» tilhører forskjellige kategorier, for setningen «jeg har aldri skrevet en artikkel» gir mening (selv om den er usann), mens setningen «forfatteren av denne artikkel har aldri skrevet en artikkel» er meningsløs.

Manglende kjennskap til et uttrykks kategori fører til misforståelser i dagliglivet, og især i filosofien. Hvis man tror at «Universitetet i Oslo» er navnet på en samling bygninger, og ikke på en institusjon, kan man mene at flyttingen av Universitetet fra sentrum til Blindern ville bli meget besværlig. Ifølge Ryle beror flertallet av filosofiske problemer på kategorifeiltagelser, for eksempel problemet om forholdet mellom sjel og legeme, som oppstår fordi man tror at «sjel» er navn på en ting, som finnes i en annen ting, legemet, mens det i virkeligheten betegner funksjoner ved et levende vesen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg