Løvetann
Løvetann
Lisens: CC BY SA 3.0

Løvetann.

Løvetann med fnokker

Frukten til løvetannen spres effektivt med vinden.

Løvetann med fnokker
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Løvetannblad. Navnet kommer av tennene på bladene som ligner tennene til rovdyr.

Løvetann er en planteslekt i kurvplantefamilien. Løvetannslekten er stor, med 370 kjente arter i Norge. Artsgruppen ugress-løvetann opptrer som ugress i eng og beite og er vanskelig å utrydde. Artsgruppen fjell-løvetann er vanlige planter i fjellet i Norge. Løvetann er en vanlig vårblomst.

Faktaboks

Etymologi
oversettelse av gresk leontodon etter bladflikenes likhet med rovdyrtenner
Vitenskapelig navn
Taraxacum
Beskrevet av
Friedrich Heinrich Wiggers

Beskrivelse

Plantene har lang, grov rot, blad i rosett ved grunnen og enslige, gule blomsterkurver i toppen av hule, bladløse stengler. Frukten er brun eller rødgul, og forsynt med en langstilket fnokk og kan føres langt av sted med vinden. Hele planten er fylt av en besk, hvit melkesaft. Løvetannartene vokser mest på dyrket mark, i eng og hager, ved veier og på avfallsplasser, mange av dem også i utmark, i skogen, og helt opp på høyfjellet.

Ugress

Løvetann opptrer som ugress i eng og beite, dessuten i hager og parker, spesielt i plener. Planten er vanskelig å utrydde, da fruktene spres effektivt med vinden, og røttene er seiglivet – selv den minste bit av en rot kan gi opphav til en ny plante. På den annen side er løvetannplantene både mineral- og proteinrike, og husdyrene eter dem gjerne. Av den grunn kan det godt være litt løvetann på dyrket mark, særlig i beitet. Løvetannplantene tar imidlertid stor plass, og blir de for tallrike, går avlingsmengden ned. Løvetann kan motarbeides ved slått og klipping for å hindre frøspredning, eller den kan bekjempes selektivt i eng og beite med kjemiske ugressmidler. Oppløying av gressmarka og bruk av den til åker med tradisjonell jordbearbeiding noen år er også en sikker bekjempingsmåte. Redusert jordbearbeiding virker derimot stimulerende på løvetannbestanden.

Utbredelse

Løvetann er utbredt over store deler av Jorden og finnes mest på den nordlige halvkule. Det er sannsynlig at det viktigste spredningssentrumet ligger i Skandinavia, for her er artsmangfoldet størst.

Systematikk

I eldre tid ble det bare regnet med en enkelt art, oftest kalt Taraxacum officinale. Rundt år 1900 ble det oppdaget at løvetann setter frukt uten forutgående befruktning (apomixis). Etter det har mange nordiske botanikere arbeidet med løvetannsystematikken. Det er blitt utskilt mange hundre arter, over 500 i Nord-Europa. I Norge regner man med at det finnes cirka 370 arter fordelt på 14 seksjoner, mange av disse er ikke kjent utenfor Norges grenser.

De fleste artene som opptrer som ugress hører til seksjonen ugressløvetanner, Ruderalia. Fjell-løvetann, som er vanlig i fjellet i Norge, hører til seksjonen fjell-løvetanner, Taraxacum.

Seksjonene som opptrer i Norge

  • ugressløvetanner, Ruderalia
  • fjell-løvetanner, Taraxacum
  • atlanterhavsløvetanner, Spectabilia
  • hornløvetanner, Borealia
  • arktisløvetanner, Arctica
  • kystløvetanner, Obliqua
  • sumpløvetanner, Palustria
  • sandløvetanner, Erythrosperma
  • nordlandsløvetanner, Boreigena
  • taggløvetanner, Macrodonta
  • engløvetanner, Hamata
  • flekkløvetanner, Naevosa
  • myrløvetanner, Celtica
  • nordløvetanner, Borea

Flere av artene er plantegeografisk sett svært interessante. Særlig gjelder dette dovreløvetann, som vokser på snøleier i Lom og Oppdal. Mange botanikere antar at denne har overlevd den siste istiden på kystfjellene sør for Trondheimsfjorden. På Svalbard og Grønland går den hvitblomstrede arktisløvetannen, Taraxacum arcticum, og noen andre arter nesten så langt nord som det i det hele finnes blomsterplanter. Én art, gummiløvetann, Taraxacum kok-saghyz produserer kautsjuk som er et råstoff i gummiproduksjon.

Bruk

Unge, ennå ikke grønne blad kan brukes som salat, knopper kan ristes som snacks og røttene har vært brukt som kaffeerstatning. Blomstene kan brukes til vinlegging.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

løvetann
Taraxacum
Artsdatabanken-ID
100849
GBIF-ID
7787708

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

"Det står en liten løvetann /blant andre løvetenner/ i bakken på et åkerland/ og blomstrer så det brenner", synger Inger Hagerup. Men ved siden av den sterke og strie og ville krabaten står det "en eldre bror/og feller hvite hår": "Slik , venner, farer livet/med all verdens løvetenner./Først blir de ild, så blir de sne,/og siden gamle menner."Henrik Wergeland skriver til botanikeren M.N.Blytt ("Til Sylvan): "Fra jordens mørke Skjød/udgnistrer alt dens indre Ild/i "Løvetand" og "Tormentil". .. På dødsleiet erklærer han sin kjærlighet slik: "Vidner, foragtede Løvetand og Lerfivel, at jeg har agtet eder mer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!Et ugress - javel - men tenk på Wergeland!(Utdrag frå Ville vekster i Norge - Forlaget Det Beste).Alf Prøysen syng slik i Den første løvetann:Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds på landevegens grøftekant i sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei; hvor jeg er fin! ...Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin. I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går, i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår. Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand og nappet opp med rot og topp sin første løvetann. På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett. Og pjokken ropte: "Se på meg, hva jeg har funnet her!" Men barna bare lo og sa: "Så pjuskete den er!" "Å, nei så menn," sa pjokken, "jeg skal ta den med til mor, så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor." "Det si'r hun for å trøste deg," sa de som stod omkring, "for du er bare fire år og skjønner ingenting." Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset litte grann, og blomsten hang med hue ned og lengtet etter vann. Han åpnet døra seint og tungt, og plutselig sa mor: "Å gid så fin en blomst du har - å nei hvor du er stor!" "Du si'r det for å trøste, du," sa pjokken likegla. "Å langtifra," sa mor og lo "Jeg mente det jeg sa. Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.

skrev John Magne Grindeland

I denne artikkelen står det to ganger at fjell-løvetann er den vanligste planten i fjellet i Norge (mot slutten sågar i kursiv!) Dette må vel sies å være en ganske oppsiktsvekkende påstand. Er det virkelig dekning for dette? Hvis man går til artikkelen om "fjell-løvetann" så står det at "fjell-løvetann er den vanligste løvetanngruppen i fjellet i Norge" Dette virker jo langt mer sannsynling. Er det dette som er ment i artikkelen om løvetann tro? (I så fall spør man seg jo hvor relevant denne opplysningen er. I alle fall i ingressen). mvh John Magne Grindeland

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg