Slyngtråd
Drueplanten har thigmotropisme, det vil si en vekstbevegelse hos planter som fremkalles ved ensidig berøring. Den danner da slyngtråder.
Slyngtråd
Av /Shutterstock.
Passiflora edulis.
Artene i pasjonsblomstslekta har slyngtråder.
Slyngtråd hos Cucumis sativus, agurk.
Artene i gresskarfamilien har ofte slyngtråder. Agurk hører til slekta Cucumis, som har ugrenede slyngtråder.

En slyngtråd er et trådformet organ som finnes hos mange klatreplanter. Slyngtråder er følsomme for berøring, og snor seg om gjenstander de berører. Hos vinranke (Vitis vinifera) er det stengelskudd som danner slyngtråden, men ellers er den i de fleste tilfeller dannet av blad eller deler av blad, slik som hos erter og vikker. En slyngtråd kan være ugrenet, som den er hos for eksempel artene i gallbærslekta, eller grenet, som hos for eksempel villvin (Parthenocissus inserta).

Faktaboks

Også kjent som

engelsk tendril

Klengelerkespore, gresskar, linse og mange arter i vikkeslekta og erteknappslekta er noen andre eksempler på arter med slyngtråd.

Mekanismen bak måten slyngtråder krummer seg om gjenstander på er beskrevet i artikkelen om thigmotropisme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg