Bladfarger, skyldes forskjellige fargestoffer som finnes i de levende celler i bladene, dels i protoplasmatiske fargekorn, plastider, dels oppløst i cellesaften.

Plastidene inneholder normalt klorofyller (grønne), karotener (rødgule), og xantofyller (gule).

Cellesaften i vakuolene («cellesaftrommene») er oftest fargeløs, men kan inneholde antocyaniner, særlig i overhudcellene, som da får en rødfiolett farge, f.eks. hos Begonia og Tradescantia.

Når de fleste blad er grønne, kommer det av at klorofyllfargen dominerer over de andre. Om høsten blir klorofyllet som regel mer eller mindre fullstendig nedbrutt bortsett fra hos vintergrønne arter, slik at de gule og gulrøde fargestoffene kommer til syne, samtidig som det ofte nydannes antocyanin (høstfarger).

Bladfarger hos blodbøk, blodlønn m.fl. skyldes medvirkning av både antocyanin i overhuden og klorofyll lenger inne i bladet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.