storkenebb

Bladene er håndnerva og ofte dypt flika. De radiærsymmetriske blomstene har fem rød-rosa til fiolette kronblader som hos noen arter går mer over mot blått. Kronbladene har hos de fleste artene streker ut fra sentrum som trolig fungerer som nektarmerker. Disse strekene er hos noen arter kontrasterende i farge. Hvite eksemplarer forekommer relativt hyppig hos mange arter.

Frukten hos storkenebb er sammenvokst av fem fruktblader og danner en lang, spiss struktur midt i blomsten. Det er denne frukta som har inspirert navnet på slekta. Nederst i frukta sitter det fem beholdere som hver har ett frø. De fem delfrutene sprer sine frø hver for seg. Hos flere arter som skogstorkenebb og engstorkenebb skjer frøspredninga ved at de enkelte delene av «nebbet» ruller seg raskt opp på grunn av hygroskopiske bevegelser, og dermed kastes frøet opptil flere meter unna planta.

Storkenebb er nok et litterært navn, det vil si at det er laget av floraforfattere eller andre på basis av navn på andre språk. Stork er trolig ikke en fugl som nordmenn ville la seg inspirere av, siden den ikke finnes i Norge. Det virker sannsynlig at navnet er inspirert av dansk eller tysk, siden slektsnavnene her er inspirert av samme fugl. Det svenske navnet, «näva», kommer av dialektord for nebb, men uten at det knyttes til noen spesiell fugl. Det systematiske navnet tar utgangspunkt i gresk geranos, som betyr trane, og det engelske navnet bruker også denne fuglen som inspirasjon («crane's-bill»).

I hager dyrkes en rekker arter av storkenebbslekta, blant annet prydstorkenebb eller julistorkenebb – G. x magnificum, praktstorkenebb – G. himalayense, silkestorkenebb – G. cinereum, høststorkenebb eller kjertelstorkenebb – G. endressii, dvergstorkenebb – G. dalmaticum, rosestorkenebb – G. macrorrhizum og rynkegeranium, G. renardii.