Skogstorkenebb

av Guro Barstad/KF. Begrenset gjenbruk

Storkenebb, Geranium, er en meget artsrik planteslekt i storkenebbfamilien. Slekta er lett gjenkjennelig på radiærsymmetriske blomster med fem rosa til fiolette kronblad og karakteristisk frukt som har inspirert navnet. På verdensbasis er det rundt 260 arter og arter eller varianter er mye brukt som prydplanter. I Norge finnes det 13 arter som regnes som opprinnelige eller naturaliserte, blant annet de svært vanlige artene skogstorkenebb og stankstorkenebb.

Denne slekta er står nær pelargoniumslekta (Pelargonium) og de regnes av noen som en slekt. Dette har gitt opphav til noe navneforvirring rundt de mange pryd- og potteplantene fra pelargoniumslekta. Det er vanlig at potteplanter av pelargoniumslekta kalles geranium eller granium.

Bladene er håndnerva og ofte dypt flika. De radiærsymmetriske blomstene har fem rød-rosa til fiolette kronblader som hos noen arter går mer over mot blått. Kronbladene har hos de fleste artene streker ut fra sentrum som trolig fungerer som nektarmerker. Disse strekene er hos noen arter kontrasterende i farge. Hvite eksemplarer forekommer relativt hyppig hos mange arter.

Frukten hos storkenebb er sammenvokst av fem fruktblader og danner en lang, spiss struktur midt i blomsten. Det er denne frukta som har inspirert navnet på slekta. Nederst i frukta sitter det fem beholdere som hver har ett frø. De fem delfrutene sprer sine frø hver for seg ved at de enkelte delene av «nebbet» ruller seg raskt opp på grunn av hygroskopiske bevegelser, og dermed kastes frøet opptil flere meter unna planta.

Storkenebb er nok et litterært navn, det vil si at det er laget av floraforfattere eller andre på basis av navn på andre språk. Stork er trolig ikke en fugl som nordmenn ville la seg inspirere av, siden den ikke finnes i Norge. Det virker sannsynlig at navnet er inspirert av dansk eller tysk, siden slektsnavnene her er inspirert av samme fugl. Det svenske navnet, «näva», kommer av dialektord for nebb, men uten at det knyttes til noen spesiell fugl. Det systematiske navnet tar utgangspunkt i gresk geranos, som betyr trane, og det engelske navnet bruker også denne fuglen som inspirasjon («crane's-bill»).

I hager dyrkes en rekker arter av storkenebbslekta, blant annet prydstorkenebb eller julistorkenebb – G. x magnificum, praktstorkenebb – G. himalayense, silkestorkenebb – G. cinereum, høststorkenebb eller kjertelstorkenebb – G. endressii, dvergstorkenebb – G. dalmaticum, rosestorkenebb – G. macrorrhizum og rynkegeranium, G. renardii.

art systematisk utbredelse
skogstorkenebb G. sylvaticum Vanlig i skog og eng i hele landet til over skoggrensa.
engstorkenebb G. pratense Nokså vanlig på Østlandet og i kyst og fjordstrøk til Hordaland. Spredt videre til Troms.
blodstorkenebb G. sanguineum Sørlig. Nokså vanlig tørre steder på Østlandet og langs kysten til Hordaland.
bråtestorkenebb G. bohemicum
stankstorkenebb G. robertianum Lavereliggende deler av Østlandet inn til Hjartdal, langs kysten til Rogaland. Hyllestad.
blankstorkenebb G. lucidum Finnes kun i et lite område i Oppland.
steinstorkenebb G. columbinum Brannfelt i skog. Sørøstlig. Sjelden på Østlandet og i Trøndelag.
lodnestorkenebb G. molle Spredt i kyst- og dalstrøk fra Østfold til Trøndelag. Lillehammer.
småstorkenebb G. pusillum Trolig innført. Ugras. Nokså vanlig i lavlandet på Østlandet. Spredt langs kysten.
askerstorkenebb G. pyrenaicum Innført. Spredt i kyst- og dalstrøk på Østlandet og noen steder i kyststrøk til Sogn.
sibirstorkenebb G. sibiricum Innført. Noen steder på ruderatmark i Sør-Norge.
åkerstorkenebb G. dissectum Innført ugras. Hovedsakelig Østfold og Akershus. Sjelden videre i kyststrøk.
brunstorkenebb G. phaecum Innført prydplante. Naturalisert noen få steder Østlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.