Småsyre, flerårig urt i slireknefamilien. 5–30 cm høy med lansettformede blad. Hann- og hunnblomster på egne planter. Vokser på tørre, sandige steder i hele landet. Deles ofte inn i flere underarter: vanlig småsyre, R. acetosella ssp. acetosella, smalsyre, møllesyre, R. acetosella ssp. pyrenaicus, og fjellsmåsyre, R. acetosella ssp. arenicola. I tillegg til frø sprer planten seg vegetativt med krypende formeringsrøtter. Lysskudd utvikles med ujevne mellomrom fra adventivknopper i formeringsrøttene. Småsyre opptrer som ugress først og fremst i naturlig eng og beite, der den gir et dårlig fôr som har liten næringsverdi, og som kan sette usmak på melken. I større mengder er den også giftig. Småsyre motarbeides ved kalking, og kan bekjempes ved ompløying og bruk av jorden til åker i noen år. Kan også bekjempes kjemisk, f.eks. med mekoprop.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.