Silvev, floem, den del av ledningsvevet som har til hovedoppgave å lede løste organiske stoffer. Produktene ved fotosyntesen, i første rekke sukker, ledes fra bladene gjennom silvevet til voksende organer og lagringsorganer. De egentlige ledningsbanene i silvevet utgjøres av silrør (se tegning). Et silrør består av en lang rekke enkeltceller, silrørelementer, som hver har en lengde på 0,1–0,5 mm. Skilleveggene (silplater) er gjennomhullet som en sil. Cellene er levende, men cytoplasma er ikke skarpt atskilt fra cellesaften, fordi tonoplastmembranen mangler. Silrørelementene mister cellekjernen under utviklingen, og man mener at cellenes aktivitet styres fra parallelt liggende følgeceller som har kjerne.

Transporten av organiske stoffer, først og fremst sukrose (rørsukker) fra bladenes fotosyntese, går fra celle til celle og passerer da silplatene. Ved vekstperiodens avslutning tilstoppes silplatene hos de fleste planter av et polysakkarid, kallose. Hvis dette ikke løses opp igjen neste år, må nye silrør dannes før sukkertransporten kan komme i gang. Dette ser ut til å være det normale. Nakenfrøede planter og bregner har i stedet for silrør meget lange silceller av en mer primitiv bygning med lite differensierte silfelter som finnes over det meste av cellens lengdevegger.

I silvevet finnes ofte en del fibrer eller styrkevevceller som utgjør det man kaller bast.

Se også ledningsstreng og ledningsvev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. februar 2013 skrev Lauritz S. Sømme

En turistguide på Grad Canary fortalte at i tåkeskogen tas vannet opp i bladene og renner ned til jorda gjennom stammen. Som det ganske riktig står i SNL går vannet opp i stammene. Men jeg savner figuren det henvises til her, og i artikkel om silvev. Kanksje en ekstern lenke ?

Hilsen Lauritz Sømme

14. februar 2013 svarte Halvor Aarnes

Det er to langdistastanse transportsystemer i planter: vedvev (xylem) som frakter vann og næringssalter fra jorda oppover i planter og trær, hvor størstedelen av vannet fordamper ut gjennom spalteåpninger i bladene, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter oppover eller nedover i planten. Begge disse transportsystemene ligger tett inntil hverandre slik at vann lett passerer fra det ene transportsystemet til det andre. Vann med oppløste stoffer fraktes via massestrøm i begge systemene. For de døde cellene i vedvev er drivkraften for vanntransporten luft med relativ fuktighet mindre enn 99%. Dette gir en tensjon (negativt trykk) i vannet på utsiden av bladcellene, og grunnet sammenhengs- og vedhengskreftene til vann transporteres vann ut i lufta utenfor bladene. Er den relative luftfuktigheten 100% forsvinner denne drivkraften, men nå kan vann fraktes oppover i vedvevet ved hjelp av rottrykk, eller vann kan tas opp direkte fra lufta. I silvevet er drivkraften forskjell i sukkerkonsentrasjon mellom stedet der hvor sukker eller andre fotosynteseprodukter produseres og der hvor sukker forbrukes og trengs til respirasjon og vekst. Det er svært store vannmengder som fraktes fra jorda via vedvevet og ut gjennom bladene på planter, busker og trær, og danner fuktig luft og nedbør. I tropisk regnskog kan man se dette vannet som har passert plantene som tåkedotter over skogen. Det samme vannet som har passert via plantene ut i lufta kan falle ned igjen som regn. I regnskogsområder som Brasil kan dette skje flere ganger ettersom luftstrømmen passerer kontinentet. Vannet som faller ned med nedbøren kan fordampe direkte fra bladene eller renne ned via blader, stengler, greiner og stammer ned til jorden, hvor det på nytt tas opp av planter og trær og fraktes ut i lufta. Det er svært store varmemengder som deltar i fordampningen og kondensering av vann, og dette påvirker derfor klima i store områder. Mesteparten av all nedbør går tilbake til atmosfæren via planter, busker og trær. Epifytter som orkidéer kan suge opp fuktighet fra lufta via luftrøtter utstyrt med et ytre oppsugingslag (velamen). Epifytter i ananasfamilien kan samle opp vann i krukker dannet av bladslirene. Ved kysten av Atacamaørkenen hvor det er svært lite nedbør vil det kalde vannet i kyststrømmen kunne gi tåke som kan tas opp av bladene. Omtrent alle levende celler i en plante henger sammen via åpninger i celleveggene (plasmodesmata) som gir et sammenhengende cytoplasma, slik at dette også en kontinuerlig vannfase.



Så endelig etter denne lange innledningen tilbake til kommentaren: ” i tåkeskogen tas vannet opp i bladene og renner ned til jorda gjennom stammen”. Ja, vann kan også tas opp av blader hvis det er svært lite nedbør og luftfuktigheten er høy, men det vanligste er at vann går ut av bladene og ut i lufta. Ja, vann kan renne ned langs stammer, men hvis det skal fraktes gjennom stammen ned til jorda som det står i kommentaren, så er det nødt til å følge silvevet. Transporten i silvevet er den eneste som kan gå både oppover og nedover. Imidlertid er denne nedovertransporten bare være aktuell hvis det ikke er annen nedbør, og jeg innbiller meg at det kan regne på Kanariøyene. Imidlertid kan slik nedovertransport i silvevet ned til røttene i jorden være aktuelt for det lille av vegetasjon som finnes ved kysten ved Atacamaørkenen. Hilsen Halvor Aarnes, som forsøkte å fatte seg i korthet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.