Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nordrhein-Westfalen, delstat (Bundesland fra 1946) i vestlige Tyskland; 34 086 km2 med 18 028 700 innb. (2007). Hovedstad: Düsseldorf. Omfatter nedre del av Rhindalen med fjellområdene på begge sider, Ruhrområdet, Münsterland samt landet rundt øvre Ems og er den folkerikeste og mest industrialiserte staten i forbundsrepublikken.

I sør høylandområdet Nord-Eifel, fjellandet Sauerland i sørøst. Platåene er gjennomskåret av elvedaler. Store mengder sandstein og kalkstein. Vulkanske bergarter i Siebengebirge, 'de sju åser', ved Rhinen. I nord og nordvest sand- og leirsletter langs grensen mot Nederland.

Befolkningstettheten er størst i Ruhrområdet, minst i fjellområdene i sør og sørøst. Ca. 70 % av befolkningen er bosatt i Rhein–Ruhr-konurbasjonen, hvor det finnes over 20 byer som nesten har vokst sammen i et kompleks eller en polysentrisk by som strekker seg fra øst til vest, bestående av byer fra Hamm til Geldern, og nord–sør fra elven Ruhr til Lippe. Befolkningsøkningen var 1950–60 på ca. 25 % og skyldes primært immigrasjon. Etter 1960 har immigrasjonen sunket, og befolkningen har økt svært jevnt. Befolkningen har forskjøvet seg fra de typiske kullindustribyene i Rhein–Ruhr-distriktet til andre deler av delstaten. Størst har befolkningsveksten vært i de eldre byene og i forsteder til større byer. Byene, særlig i Rhein–Ruhrområdet, har et kosmopolitisk preg som følge av en større kvote immigranter: øst-tyskere (flyktninger fra det tidligere DDR), polakker, italienere, tyrkere, grekere, jugoslaver og hollendere.

Omtrent 2/3 av arealet er jordbruksland og 1/4 er skog, av denne er omtrent halvparten miljøskadd. De viktigste jordbruksdistriktene ligger i sør, hvor det dyrkes hvete og sukkerbeter. Ellers dominerer industrien, fortsatt til dels basert på rike kullforekomster, store oljerørledninger fra Rotterdam og Wilhelmshaven, og et effektivt kommunikasjonsnett (elvene Rhinen og Ruhr, Dortmund–Ems-kanalen og et imponerende jernbane- og veinett). Ruhrdistriktet er Vest-Europas største kulldistrikt og tungindustriområde. Området ligger sentralt i EUs vekstsone og preges av både vekstelementer og problemer med industriell restrukturering. Kullområdene i Ruhr er et av de beste eksempler på et tungindustriområde basert på kull. Her produseres store deler av EUs kull, koks og stål, og området gir også et betydelig bidrag til oljeraffinering, petrokjemisk og annen tungindustri. Større produksjonsomkostninger på grunn av at gruvene må graves dypere, og konkurranse fra billigere olje fra Midtøsten har svekket kullindustrien. Ruhrområdet er imidlertid bedre stillet enn mange andre kullområder da det her finnes store kullreserver. Sør for Ruhr ligger Wuppertal-området med spesialisert jern- og metallindustri og tekstilindustri. Industrien i Köln–Düsseldorfområdet utnytter de store brunkullfeltene i vest, og er meget allsidig, med hovedvekt på maskiner, biler og elektriske artikler, kjemiske produkter og tekstiler. Aachenområdet har kullgruver og metallindustri.

Delstaten ble dannet etter den annen verdenskrig ved sammenslåing av den nordlige del av Rhinprovinsen, Westfalen (begge tidl. under Preussen), og Lippe-Detmold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.