Sint Maarten

Sint Maartens flagg av The World Factbook 2013-14. Falt i det fri (Public domain)

Sint Maarten, den sørlige og nederlandske delen av øya Saint Martin i den nordøstlige del av Det karibiske hav, øst for De britiske Jomfruøyer og sør for Anguilla. Sint Maarten er et selvstyrende ’land’ i Kongeriket Nederlandene. Arealet er 34 km2, med 41 486 innbyggere (2016). Den fysisk lite markerte grensen mot Saint-Martin, den nordlige del av øya, er 16 kilometer lang. Hovedstaden er Philipsburg.

Et kollektivt navn på de to territoriene er ’St-Martin/St Maarten’ og ’Saint-Martin/Sint Maarten’. Den nederlandske delen utgjør 38,5 prosent av øyas areal.

Sint Maarten (navnet) kommer av at øya ble oppdaget 11. november 1493, helgenen Martin av Tours’ minnedag.

Offisiell nasjonalsang er den nederlandske nasjonalsang ’Wilhelmus van Nassauwe’ (’Wilhelm av Nassau’) eller ’Het Wilhelm’ (’Denne Wilhelm’). Lokal nasjonalsang er ‘O Sweet Saint Martin’s Land’ (’O Herlige Saint Martins Land’) som er felles nasjonalsang for den franske og den nederlandske del av øya.

Nasjonaldag er 27. april (kong Willem-Alexanders fødselsdag).

Terrenget er kupert med åser og daler. Høyeste punkt er Mount Flagstaff, 386 meter over havet. Kysten er innskåret med mange bukter og nes; det er flere sandstrender. I vest ligger Simpson Bay-lagunen, den største innlandslagunen i Karibia. Great Salt Pond, en 2,25 km2 stor saltvannsinnsjø, ligger rett nord for Philipsburg. Nature Seaside Park er 30 mål med uberørt natur.

På sørsiden av Simpson Bay-lagunen og ved enkelte saltvannsdammer vokser rød mangrove. I innlandet finnes blant annet tornebusker og kaktusarter.

Av opprinnelige pattedyr er det tre flaggermus-arter. Ved kysten svømmer flere hvalarter. Fuglelivet er rikt. Ved Great Salt Pond er det blant annet brunpelikan, flere hegrearter, lattermåke, hvitkinnand, stivhaleand og karibsothøne. Det er mange fiskearter, fra multe i lagunene til korallsrevsfisker, blant annet i og ved The Proselyte Reef utenfor Great Bay. I havet er det blant annet haier, tunfisk, dolfin, wahoo og havskilpadder.

Sint Maarten har tropisk klima med monsuner og en tørr årstid fra januar til april og regntid fra august til desember. Vindretningen er hovedsakelig fra øst eller nordøst. Temperaturene er stabile året rundt og sjelden over 35 oC og under 20 oC. Varmeste måned er august og kaldeste måned er februar. Årsnedbøren er cirka 1045 millimeter, minst i mars og mest i november. Sint Maarten er utsatt for orkaner i juli-november.

Mesteparten av befolkningen bor ved kysten. De mest folkerike områdene er Lower Prince’s Quarter nord for Philipsburg og Cul de Sac (2016). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 80,6 år for kvinner og 75,8 år for menn.

41,9 prosent av befolkningen er protestanter, romersk-katolikker utgjør 33,1 prosent og hinduer 5,2 prosent, andre kristne 4,1 prosent, Jehovas vitner 1,7 prosent, evangelisk kristne 1,4 prosent, muslimer og jøder 1,1 prosent, og andre 1,1 prosent. 7,9 prosent av befolkningen er uten religiøs tilknytning (2001).

Engelsk og nederlandsk er offisielle språk. Engelsk tales av 67,5 prosent av befolkningen. Spansk tales av 12,9 prosent, kreolsk av 8,2 prosent, nederlandsk av 4,2 prosent, papiamento (en dialekt blandet av spansk, portugisisk, nederlandsk og engelsk) av 2,2 prosent og fransk av 1,5 prosent av befolkningen (2016).

Sint Maarten er et selvstyrende ‘land’ i det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene. Det har full selvstendighet i indre anliggender. Nederland har ansvaret for forsvar og utenrikssaker.

Kong Willem-Alexander er statsoverhode. Han er representert av en guvernør (Eugene B. Holiday) for seks år, som kan gjenvelges én gang. Sint Maarten har et parlament (Staten van Sint Maarten; Parliament of Sint Maarten). Det har ett kammer med 15 medlemmer valgt for fire år; disse er fordelt på fire politiske partier. Regjeringen utnevnes av statsministeren, som vanligvis er lederen for majoritetspartiet.

Det er ingen administrative inndelinger. Utenrikspolitikk og forsvar er Nederlands anliggende.

Øya ble oppdaget av Kristoffer Columbus under hans andre reise til Vestindia og han kalte den ‘Isla de San Martin’ etter den Martin av Tours da den ble oppdaget på helgenens festdag 11. november. Columbus gjorde krav på øya for Spania, men gikk ikke i land. Spanjolene prioriterte øya lavt i motsetning til franskmennene, som ville kolonisere øyene mellom Bermuda og Trinidad, og nederlenderne, som fant at øya lå midtveis mellom Nieuw-Amsterdam (New York) og Brasil.

Nederlendere opprettet en koloni på Sint Maarten i 1631 og bygde Fort Amsterdam til beskyttelse. Jan Claeszen Van Kampen ble første guvernør og Det nederlandske vestindiakompaniet utnyttet saltforekomstene. Franske og britiske bebyggelser oppsto andre steder på Saint Martin. Spanjolene gjenerobret øya i 1633, men ble plaget av nederlenderne, og Spanjolene oppga den. Nederlendere og franskmenn gjenopprettet sine bebyggelser: Franske kolonister kom fra Saint Kitts og nederlandske fra Sint Eustatius. En grense, som gjennom Concordia-traktaten delte øya i to, ble trukket opp i 1648. Forholdet mellom franskmenn og nederlendere var så anspent at konflikter endret grensen 18 ganger mellom 1648 og 1816 og endte med at 34 km2 av øyas 88,4 km2 ble nederlandsk Sint Maarten. I 1678 tok Det nederlandske vestindiakompani direkte kontroll over Sint Maarten.

Slaver ble importert til å arbeide på plantasjene (bomull, sukker, tobakk). Sint Maartens slaver protesterte da slaveri ble avskaffet på den franske delen av øya i 1848 og truet med å flykte til fransk side og søke asyl der. Nederlenderne avskaffet slaveriet lokalt, men ikke allment, før i 1863. Svekkelse av plantasjedrift og økonomisk nedgang ble følgene.

Sint Maarten ble i 1919 forent med Sint Eustasius og Saba som Bovenwindse Eilanden. I 1939 ble Sint Maarten erklært som tollfri havn. Satsing på turisme begynte i 1950-årene og befolkningen økte samtidig. Immigranter fra andre områder i Karibia og USA, Europa og Asia gjorde at den innfødte befolkningen kom i mindretall.

Sint Maarten ble et ‘øyterritorium’ i De nederlandske Antiller i 1983 og fikk en betydelig grad av indre selvstyre. I en folkeavstemning i 2000 valget Sint Maartens befolkning å bli et selvstyrende land innen Kongeriket Nederland. Denne endringen ble effektuert i 2010, og Sint Maarten ble konstitusjonelt likeverdig med Aruba, Curacao og Nederland.

Sint Maartens’ økonomi har sterk hovedvekt på turisme.

Jordbruk og lokalt fiske utgjør 0,4 prosent av BNP (2008). Viktigste jordbruksprodukt er sukker som også er største eksportprodukt. Nesten alle matprodukter må importeres. Industri (hovedsakelig lett industri) utgjør 18,3 prosent av BNP (2008). Produserte varer og energi må importeres.

Turisme står for 81,3 prosent av BNP (2008). 2,3 millioner turister ankom i 2013, hvorav 1,8 millioner med cruiseskip og omkring 500 000 med fly. Sint Maarten har flere spillemaskiner per innbygger enn noe annet land i verden.

Valuta er antillansk gylden = 100 cent. Amerikanske dollar brukes også.

Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 4-18 år. Det er seks barneskoler (6-12 år), seks videregående skoler, og tre universiteter: University of St Maarten (USM) i Philipsburg og American University of the Caribbean School of Medicine. I 2013 flyttet University of Sint Eustatius sin campus til Cole Bay i Sint Maarten.

Det er fire fjernsynsstasjoner og flere radiostasjoner; PJD2 sender i to kanaler, samt tre dagsaviser.

Kjente kulturpersoner er blant annet poeten og novelleforfatteren Lasana M. Sekou (1959-) og maleren Roland Richardson (1944-), «den karibiske impresjonismes far».

Calypso, merengue, soca, zouk, reggae og stringband er populære musikkformer.

Baseball, cricket og fotball er utbredte sportsgrener blant innbyggerne. Turister deltar mest i sportsfiske, vannsport (blant annet dykking og seiling) og golf.

The Grand Carnival foregår med parader og musikk i april-mai hvert år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. mars skrev Sverre Olav Lundal

I artikkelen er det lenke til Kongeriket Nederlandene, men då kjem eg til det historiske Nederlandene og ikkje dagens Kongeriket Nederlandene som som frå 2010 består av fire land: Nederland, Aruba, Curaçao og Sint Maarten.

16. mars svarte Guro Djupvik

Takk for innspillet, jeg har fjernet lenken.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.