Saba
Kart over Saba med øya markert med rød ring rundt til høyre, plassering i Karibia til venstre.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Saba er en øy i Det karibiske hav, en kommune med særstatus i kongeriket Nederland og den minste av BES-øyene (Bonaire, Sint Eustatius og Saba) eller Karibisk Nederland. Øyas areal er 13 kvadratkilometer,med 1933 innbyggere (2020). Hovedstaden heter The Bottom.

Navnet Saba er kjent fra 1595, og har ukjent opphav og betydning. En av flere slike er arabisk: Sabha (Saba), det bibelske kongeriket Sheba.

Nasjonalsang er ’Wilhelmus van Nassaouwe’, (’Wilhelm av Nassau’) eller ’Het Wilhelm’, (’Denne Wilhelm’), som er Nederlands nasjonalsang. Lokal nasjonalsang er ’Saba, u stijgt uit de oceaan’ (nederlandsk) eller 'Saba, du stiger opp fra havet’.

Nasjonaldagen er 6. desember.

Geografi og miljø

Saba
Saba har ofte tåke i fjellene.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Saba-anolen
Saba-anolen, Anolis sabanu, er stedegen for øya Saba.
Anoler er en krypdyrslekt i iguanfamilien, som består av over 300 arter og underarter. Det er små øgler med lang hale, den største arten kan bli 40 cm lang, hvorav halen utgjør 30 cm. Hannen har en rødlig strupesekk som kan blåses opp for å skremme rivaler.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Dykking ved Saba
Det er omkring 25 000 besøkende turister til Saba hvert år. Dykking i havet utenfor øya er en populær aktivitet. Omkring 4,3 kilometer sørvest for øya ligger kanten av den undersjøiske atollen Sababanken. I 2010 ble et 2500 km2 stort område av Sababanken vernet. Saba National Marine Park omgir hele øya og ble opprettet i 1987.
Av .

Saba ligger nord i De små Antiller nordvest for øyene Eustatius og Saint Kitts og Nevis, og sørvest for øyene Saint-Martin og Saint-Barthélemy. Den potensielt aktive stratovulkanen Mount Scenery når 877 meter over havet, og er det høyeste punktet i kongeriket Nederland. Saba har for det meste bratte kyster og preges av klipper og juv. Havneanlegget Fort Bay ligger omkring én kilometer fra hovedstaden. Sabas ene sandstrand er anlagt.

Omkring 4,3 kilometer sørvest for øya ligger kanten av den undersjøiske atollen Sababanken. I 2010 ble et 2500 kvadratkilometer stort område av Sababanken vernet. Saba National Marine Park omgir hele øya og ble opprettet i 1987.

Vegetasjonen består hovedsakelig av skog med bregner, fjellmahogni og mangotrær. Det er tåkeskog i høyden, blant annet med naturreservatet Elfin Forest Reserve, og regnskog lavere ned, vestindisk mahogni er plantet her. Nærmere havet dominerer gressenger og spredte busker. Det er ingen endemiske (stedegne) plantearter.

Pattedyrene er en blanding av opprinnelige arter, med fem flaggermusarter, og innførte arter som trefrosker, geit og høns. Det er mer enn 60 arter av hekkefugler, blant annet flere sjøfugler, kolibri, duer og én falkeart. Det er påvist elleve krypdyr, deriblant den endemiske saba-anolen, en landskilpadde, en ugiftig slangeart og grønn iguan. Det er et rikt dyreliv utenfor kysten med blant annet flere hvalarter, fire arter av havskilpadder og omkring 150 fiskearter.

Saba har et tropisk monsunklima med en konstant passat. Gjennomsnittlige årstemperaturer er 26–29 °C. Det er kjøligst i februar–mars og varmest i september. Temperaturen faller 0,5 °C per 200 høydemeter. Det er syklonfare i juni–november. Mest nedbør faller om sensommeren og høsten mens mars–april er de tørreste månedene. I høyereliggende områder er det mye tåke.

Folk og samfunn

Sabas befolkning kalles sabanere. De er hovedsakelig bosatt i fire tettsteder, med The Bottom som det største, og de kommer fra store deler av kloden. De tre andre tettstedene er Windwardside, St. John’s og Zion’s Hill (Hell’s Gate). De fleste familiene utgjør en blanding av nederlandske, engelske, skotske, irske og afrikanske opprinnelser.

De fleste innbyggerne er kristne. 45 prosent er katolikker og 9 prosent tilhører den anglikanske kirke. Det finnes også metodister, Jehovas vitner, syvendedagsadventister, anglikanere, samt jøder og muslimer (6 prosent). 18 prosent av befolkningen er uten religionstilhørighet (2013).

Både nederlandsk og engelsk er talespråk. 93 prosent av befolkningen benytter engelsk og 57 prosent har mer enn ett språk. En lokal variant er saba-engelsk, som er en form for vestindisk kreolsk.

Stat og politikk

Saba ble en særkommune i kongeriket Nederland etter oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010. Kong Willem-Alexander av Nederland er statsoverhode. Nederland utøver myndighet på øya gjennom Rijksdienst Caribish Nederland. Et øyråd velges hvert fjerde år og har fem medlemmer. Disse utpeker et utøvende råd ledet av to kommissærer og en viseguvernør (øyguvernør).

Utenrikspolitikk og forsvar er Nederlands anliggende.

Historie

Noen få forhistoriske boplasser er utgravd. Etter omkring 1300 evt. var Saba avfolket, og det var ikke mennesker på øya da Kristoffer Columbus seilte forbi i 1493. Han gikk ikke i land og ga øya navn etter Sankt Kristoffer. Det navnet ble senere overført til naboøya i sørøst.

I slutten av 1630-årene sendte guvernøren på naboøya Sint Eustatius nederlandske familier til Saba for å kolonisere øya for Det nederlandske vestindiakompani. Saba var deretter under vekslende britisk, nederlandsk og fransk styre. Engelsk språk ble dominerende på Saba, og det utviklet seg en annen dialekt her enn på naboøyene Sint Maarten og Sint Eustatius.

På 1700-tallet ble det produsert sukker, bomull og indigoplantasjer eid av nederlendere på Sint Eustatius. Det ble også produsert kaffe, rom og sko. Rike fiskebestander på Sababanken ble utnyttet. I 1715 besto befolkningen av 336 hvite og 176 slaver. En orkan i 1772 ødela bomullsplantasjene og kaffeplantasjene. Fordi den bratte øya utgjorde en naturlig festning, hadde også smuglere og pirater tilhold der. Senere ble legitim sjøfart og handel viktigere.

Saba kom permanent under Nederland i 1816. Midt på 1800-tallet begynte dyrking av søtpotet, og kveg ble avlet for eksport. Slaveriet ble opphevet i 1863. Fra andre halvdel av 1800-tallet var broderi en viktig sysselsetting for kvinner, mens menn blant annet bygde båter.

Den ene veien på Saba, ’The Road’, ble bygd i perioden 1938–1958. I 1963 åpnet flyplassen og i 1972 ble havnen Fort Bay anlagt. Saba var en del av De nederlandske Antiller fra 1954 til 2010. En folkeavstemning om Sabas status ble holdt i 2004, og 86,05 prosent av befolkningen stemte for nærmere forbindelse med Nederland. Etter oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010 ble Saba en nederlandsk kommune med særstatus.

Økonomi og næringsliv

Sabas flyplass
Juancho E. Yrausquin lufthavn er en av verdens minste flyplasser, med bare 400 meter rullebane.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Turisme er viktigste næringsvei. Det er omkring 25 000 besøkende hvert år, flest fra Nederland, USA og Canada. Spesialiteter er økoturisme, spesielt dykking, og fotturer.

Handel, samferdsel og bygg- og anleggsnæringen er også betydelig. Jordbruket består hovedsakelig av dyrking av grønnsaker og poteter, samt kveghold. Produksjon av saba-kniplinger (’Spanish work’), har gammelt opphav.

Valutaen er amerikansk dollar = 100 cents.

Kunnskap og kultur

Skolegangen er basert på det nederlandske undervisningssystemet, og er obligatorisk for barn i alderen 6–18 år. Omkring 250 immigranter er lærere og studenter ved The Saba University School of Medicine.

Omkring 85 prosent av hjemmene har TV. Datamaskiner er utbredt.

Volleyball og basketball er de viktigste av få sportsgrener.

To viktige årlige begivenheter er karnevalet i siste uke av juli og Saba Day, øyas nasjonaldag, med arrangementer i The Bottom.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg