Les egne artikler om Italias forhistorieItalias historie før samlingen og Italias moderne historie

Før Kristus

Til ca. 1600

Steinalderbosetning allerede i eldre paleolittisk tid

Ca.1600–1200

Bronsealder. Appenniner- og terramarekulturene

Ca.1000

Jernalderen begynner. Villanova-kulturen. Stor innvandring av indoeuropeisk-talende stammer

Ca. 800-tallet

Etruskernes innvandring

Ca. 750–550

Gresk bosetning i sør

753 (?)

Roma grunnlegges

Ca. 400–200

Romerne underlegger seg Italia

Etter 400

Keltisk bosetning i nord

Ca. 200

Romerne erobrer hele middelhavsområdet. Italia er Romerrikets kjerneland. Omfattende veibygging

Etter Kristus

200–400-tallet

Romerriket går tilbake, og dets tyngdepunkt forskyves østover. Germanske herjinger fra 400-tallet

476

Visigoterne tar makten i Italia

493

Ostrogotisk rike opprettes

568

Langobardisk rike opprettes i nord

700-tallet

Paven i forbund med frankerne – grunnlaget for Kirkestaten blir lagt. Frankerne tar makten i Italia

800-tallet

Venezia driver storhandel med Bysants

900- og 1000-tallet

Politisk oppløsning. FøydalismeArabiske herjingstog

962

Det tysk-romerske riket blir opprettet

1000-tallet

Borgerskapet i Nord-Italias handelsbyer blir en viktig politisk faktor. Normannisk rike i Sør-Italia, som forblir føydalt

1000–1200-tallet

Stadig kamp om makten mellom bystatene, paven og den tysk-romerske keiser

1250–1500

Et kapitalistisk organisert økonomisk liv blir skapt i Nord-Italia. Bystatene er mektige nok til å holde den utenlandske innflytelsen på et lavt nivå

Ca. 1400–ca. 1600

Renessansen: vitenskapelig, litterær og kunstnerisk blomstringstid

1500- og 1600-tallet

Habsburgmonarkiet og Frankrike kjemper om hegemoniet i Italia. De spanske habsburgere styrer SardiniaSicilia og fastlandet sør for Roma

1700–48

Spania (Bourbon) og Østerrike (Habsburg) kjemper om makten

1720

Kongeriket Sardinia grunnlegges

1796–1815

Italia under fransk herredømme (Napoleon)

1815

Østerrikes maktstilling gjenopprettes

1849

Kongeriket Sardinias første forsøk på å samle Italia mislykkes

1859–61

Italia samles, med Kongeriket Sardinia som drivende kraft og med fransk hjelp, og blir et konstitusjonelt monarki. Torino blir Italias hovedstad

1865

Firenze blir hovedstad

1866

Det nordøstlige Italia erobres fra Østerrike

1870

Roma innlemmes i Italia og blir landets hovedstad

1880-årene

Begynnende imperialisme i Afrika

1882

Trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn

1896

Nederlag mot Etiopia

1912

Tripoli (Libya) og Dodekanesene erobres

1915–18

Italia på ententens side under den første verdenskrig. Sør-Tirol blir italiensk

1919

Etterkrigskrise. Forholdstallsvalg innføres

1920-årene

Fascistenes «marsj mot Roma» i 1922. Fascistene styrer i begynnelsen med borgerlig støtte, men etter hvert blir styreformen totalitærBenito Mussolini diktator fra 1925. Ny imperialisme

1929

Vatikanstaten opprettes

1930-årene

Opprustning. Etiopia erobres 1936. Nært samarbeid med Tyskland

1939

Italia okkuperer Albania

1940–43

Italia med i den annen verdenskrig på Tysklands side. Stadig økt tysk innflytelse

1943–45

Fasciststyret faller. Italia erobres av de allierte

1946

Demokratisk republikk. Det kristelig-demokratiske parti blir det ledende i etterkrigstiden

1947

Fredsavtale med mindre grensejusteringer

1949

Italia blir medlem av NATO

1955

Italia blir medlem av FN

1957–58

RomatraktatenEEC (senere EU) opprettes

1970-årene

Vanskelige økonomiske forhold. Hyppige regjeringsskifter. Økt politisk vold fra høyre- og venstreekstremister. Tidligere statsminister Aldo Moro myrdet (1978) av Brigate Rosse (Røde brigader).

1980-årene

Store rettslige oppgjør med mafia, høyre- og venstreekstremister

1983–87

Fempartiregjering med Bettino Craxi som statsminister sitter lenger enn noen annen italiensk regjering siden 1945. Økonomisk fremgang.

1990-årene

Lega Nord, som i utgangspunktet er en separatistbevegelse, utvikler seg til å bli et betydningsfullt politisk parti på høyresiden i italiensk politikk

1993

Omfattende avsløringer av korrupsjon og sammenblanding av politisk og økonomisk virksomhet i de etablerte partiene. Sentrale politikere etterforskes; det politiske miljø preges av sterk mistillit. Endringer i partistruktur og valgordning. 

1994

Forretningsmannen Silvio Berlusconi stifter partiet Forza Italia og danner regjering sammen med Lega Nord og Alleanza nazionale etter valget. Regjeringen går av etter åtte måneder

1996

En koalisjon av sentrum–venstre-partier (Olivenkoalisjonen) vinner valget, og Romano Prodi blir statsminister

2000

Ny høyreallianse under ledelse av Berlusconi får rent flertall ved valget

2003

Berlusconi må møte i retten tiltalt for korrupsjon, men blir senere frikjent. Økonomiske innstramminger fører bl.a. til kutt i pensjonsutbetalingene

2005

Regjeringskoalisjonen sprekker, men Berlusconi danner en ny regjering

2011

Berlusconi går av og overlater plassen til økonomiprofessor Mario Monti

2013

Enrico Letta blir statsminister for en koalisjonsregjering bestående av medlemmer fra Partito Democratico og Popolo della LibertàAngelino Alfano blir visestatsminister. Movimento 5 Stelle gjør et godt valg

2014

Matteo Renzi overtar som regjeringssjef. Ved innsettelsen 22. februar blir han Italias yngste statsminister gjennom tidene, 39 år gammel 

2015 

Sergio Mattarella overtar som Italias president etter Giorgio Napolitano

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.