Bourbon, i Spania Borbón, franske fyrsteslekter. Navnet ble tatt i bruk på 900-tallet, og slekten er oppkalt etter borgen Bourbon-l'Archambault i departementet Allier. Den eldste kjente stamfar er Aimer de Bourbon, nevnt 920. Lenet Bourbon kom 1196 ved ekteskap i slekten Dampierres besittelse. Beatrix av Dampierre-Bourbon ble gift med Robert greve av Clermont (1256–1317), yngste sønn av kong Ludvig den hellige av Frankrike (1215–70). Deres sønn Louis (1279–1342) ble 1327 hertug av Bourbon. Hans sønn Pierre, hertug av Bourbon (død 1357), ble stamfar til husets eldste linje, som Pierre 2, hertug av Bourbon (død 1503) tilhørte. Hans datter Suzanne (død 1521) var gift med sin fetter, Charles greve av Montpensier (1490–1527), som ble fradømt sine len og godser 1523 etter å ha begått høyforræderi. Han døde uten sønner.

En yngre sønn av den første hertug av Bourbon var konnetabelen Jacques greve av la Marche (1315–62), som var far til Jean greve av la Marche (1344–93), gift med Catherine de Vendome. Deres sønnesønns sønnesønn var Charles, hertug av Bourbon og Vendome (1489–1537), som var far til Antoine de Bourbon hertug av Vendome (1518–62), og Charles de Bourbon (1523–90), kardinal og erkebiskop av Rouen, som 1589 ble forsøkt satt på Frankrikes trone. Antoine de Bourbon hertug av Vendome ble 1547 gift med Jeanne, dronning av Navarra. Han ble ved ekteskapet konge av Navarra. Deres sønn var Henrik 4, konge av Navarra (1553–1610) og fra 1589 også konge av Frankrike. Han var far til kong Ludvig 13 av Frankrike (1601–43) og Jean Baptiste Gaston, hertug av Orleans (1608–60). Ludvig 13 var far til kong Ludvig 14 (1638–1715) og Filip, hertug av Orleans (1640–1701). Ludvig 14s sønn Ludvig (1661–1711) var far til Ludvig, hertug av Burgund (1682–1712) og Filip, hertug av Anjou (1683–1746), som 1700 ble konge av Spania som Filip 5.

Ludvig, hertug av Burgund, var far til kong Ludvig 15 (1710–74), som var far til dauphinen Ludvig (1729–65). Han var far til kong Ludvig 16 (1756–93), kong Ludvig 18 (1755–1824) og kong Karl 10 (1757–1836), som ble avsatt ved revolusjonen 1830.

Kong Ludvig 16 ble avsatt 1792 og halshugd året etter. Han var far til dauphinen Louis (1785–95), som av rojalistene ble kalt kong Ludvig 17.

Kong Karl 10 av Frankrike var far til Louis-Antoine, greve av Artois (1775–1844), av rojalistene kalt Ludvig 19; og Ferdinand, hertug av Berry (1778–1820). Sistnevnte var far til Henrik, hertug av Burgund og greve av Chambord (1820–83), som i 1870 var på tale som fransk konge. Med ham døde Ludvig 15s slekt ut i mannslinjen.

Kong Filip 5 av Spania var i sitt første ekteskap med Marie Louise av Savoie far til kong Ferdinand 6 (1713–59). I sitt andre ekteskap med Elisabeth Farnese av Parma var han far til kong Karl 3 (1716–88) og Filip, hertug av Parma (1720–65). Kong Karl 3 av Spania var far til kong Karl 4 (1748–1819), som ble avsatt av Napoleon, og Ferdinand 1 (1751–1825), som 1759 ble konge av Napoli og Sicilia. Etter Napoleonskrigene tok han tittelen konge av begge Sicilier.

Kong Karl 4 av Spanias sønner var kong Ferdinand 7 (1784–1833), prins Karl (1788–1861), hvis etterkommere gjorde krav på den spanske trone, og prins Frans, hertug av Cadiz (1794–1865). Kong Ferdinand 7 var far til dronning Isabella 2 (1830–1904), som var gift med prins Frans, hertug av Cadiz (1822–1902), titulær konge av Spania og sønn av den ovenfor nevnte prins Frans, hertug av Cadiz. Deres sønn var kong Alfonso 12 (1857–85), som var far til den posthume sønnen, kong Alfonso 13 (1886–1941), hvis sønn var Juan, greve av Barcelona (1913–93). Sistnevnte var far til kong Juan Carlos (f. 1938), som i dag er huset Bourbons overhode.

Kong Ferdinand 1 av begge Sicilier var farfar til kong Frans 2 av begge Sicilier (1836–94), som ble avsatt 1861; og prins Alfonso, greve av Caserta (1841–1934). Sistnevntes sønnesønns sønn er Carlos av Bourbon-Begge Sicilier, hertug av Calabria og infante av Spania (f. 1938), husets nåværende overhode.

Kong Karl 3 av Spania var også far til prins Luis, som igjen var far til statsmannen, kardinal Luis Maria de Borbon (1777–1823), erkebiskop av Toledo og Sevilla.

Filip, hertug av Parma, ble 1748 regjerende hertug i morens italienske hjemland. Hans sønnesønns sønn Karl Ludvig (1799–1876) ble 1815 hertug av Lucca og fikk 1847 hertugdømmet Parma tilbake, men abdiserte 1849. Hans sønnesønn Robert, hertug av Parma (1848–1907), ble fordrevet 1859 i forbindelse med Italias samling. Han var blant annet far til Francesco Xavier av Bourbon-Parma, hertug av Parma (1889–1977), prinsesse Zita (1892–1989), gift med keiser Karl av Østerrike (1887–1922) og Rene, prins av Bourbon-Parma (1894–1962), gift med Margrethe, prinsesse av Danmark (1895–1992), hvis etterkommere er bosatt i Danmark. Førstnevntes sønn er Carlos Hugo av Bourbon-Parma, hertug av Parma (f. 1930), som 1979 ble naturalisert i Spania og er gift med Irene, prinsesse av Nederland (f. 1939).

Kong Ludvig 14 hadde med sin metresse Madame de Montespan flere barn, bl.a. Louis Auguste de Bourbon, hertug av Maine (1670–1736) og Louis Alexandre de Bourbon, greve av Toulouse (1678–1737).

Kong Henrik 4 av Frankrike hadde med sin metresse Gabrielle d'Estrées sønnen storadmiral César de Vendôme (1594–1665), som 1595 fikk hertugtittel. Han var far til Ludvig, hertug av Vendôme og Mercoeur (1612–69), og Frans av Vendôme, hertug av Beaufort (død 1669).

Ludvig, hertug av Vendôme og Mercoeur, var feltherre, men ble 1667 geistlig og fikk kardinaltittel. Han var far til feltherren Ludvig Josef, hertug av Vendôme, Penthiévre og Mercoeur (1654–1712), og Filip, hertug av Vendôme, Penthiévre og Mercoeur (1655–1727), storprior for Malteserordenen.

Sønn av Filip, hertug av Orleans (1640–1701), var regenten Filip, hertug av Orleans (1674–1723). Hans sønnesønns sønn Ludvig Filip Josef, hertug av Orleans (1747–93), ble henrettet under den franske revolusjon. Han var far til Ludvig Filip, hertug av Orleans (1773–1850), som 1830–48 var fransk konge. Hans sønner var bl.a. Ferdinand, hertug av Orleans (1810–42), Ludvig, hertug av Nemours (1814–96) og Henrik, hertug av Aumale (1822–97), som etterlot slottet Chantilly til det franske akademi. Førstnevnte var far til Filip, greve av Paris (1838–94), og Robert, hertug av Chartres (1840–1910). Greven av Paris var far til Filip, hertug av Orleans (1869–96). Sønnesønn av Robert, hertug av Chartres, var Henri, greve av Paris (1908–99), som ble etterfulgt som orleanistenes pretendent til den franske trone av sønnen Henri, greve av Paris (født 1933).

Ludvig, hertug av Nemours, var far til Ludvig av Orleans, greve av Eu (1842–1922), som 1864 ble gift med Isabella, kronprinsesse av Brasil (1846–1921). Deres etterkommere er tronpretendenter til keiserdømmet Brasil.

En yngre sønn av Charles, hertug av Bourbon og Vendome, var Louis av Condé-Bourbon (1530–69), som fikk tittelen fyrste av Condé. Hans sønnesønn var Henri de Bourbon, fyrste av Condé (1588–1646), som var far til Louis de Bourbon, fyrste av Condé, hertug av Enghien (1621–86) og Armand de Bourbon, fyrste av Conti (1629–66). Huset Conde døde ut 1830 og huset Conti 1814.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.