Bourbon, i Spania Borbón, er navn på en opprinnelig fransk fyrsteslekt, som i tidens løp har fått forgreninger i en rekke andre europeiske stater. Navnet ble tatt i bruk på 900-tallet, og slekten er oppkalt etter borgen Bourbon-l'Archambault i byen av samme navn omkring 100 km nord for Clermont-Ferrand i sentrale Frankrike.

Den eldste kjente stamfar er Aimer de Bourbon, som er nevnt i år 920. Lenet Bourbon kom i 1196 gjennom ekteskap i slekten Dampierres besittelse. Beatrix av Dampierre-Bourbon ble gift med Robert greve av Clermont (1256–1317), yngste sønn av kong Ludvig 9 den hellige av Frankrike (1215–1270). Deres sønn Louis (1279–1342) ble i 1327 hertug av Bourbon. Hans sønn Pierre, hertug av Bourbon (død 1357), ble stamfar til husets eldste linje, som Pierre 2, hertug av Bourbon (død 1503) tilhørte. Hans datter Suzanne (død 1521) var gift med sin fetter, Charles greve av Montpensier (1490–1527), som ble fradømt sine len og godser i 1523 etter å ha begått høyforræderi. Han døde uten sønner.

En yngre sønn av den første hertug av Bourbon var konnetabelen Jacques greve av la Marche (1315–1362), som var far til Jean greve av la Marche (1344–1393), gift med Catherine de Vendôme. Deres sønnesønns sønnesønn var Charles, hertug av Bourbon og Vendôme (1489–1537), som var far til Antoine de Bourbon, hertug av Vendôme (1518–1562), og Charles de Bourbon (1523–1590), kardinal og erkebiskop av Rouen, som i 1589 ble forsøkt satt på Frankrikes trone. Antoine de Bourbon hertug av Vendôme ble i 1548 gift med Jeanne, datter av kong Henrik 2 av Navarra, og ble selv konge av Navarra ved svigerfarens død i 1555. Deres sønn var Henrik 4, konge av Navarra (1553–1610) og fra 1589 også konge av Frankrike. Han var far til kong Ludvig 13 av Frankrike (1601–1643) og Jean Baptiste Gaston, hertug av Orléans (1608–1660). Ludvig 13 var far til kong Ludvig 14 (1638–1715) og Philippe, hertug av Orléans (1640–1701).

Ludvig 14s sønn Louis (1661–1711) var far til Louis, hertug av Burgund (1682–1712) og Philippe, hertug av Anjou (1683–1746), som i 1700 ble konge av Spania som Filip 5 (se avsnittet Spania nedenfor).

Louis, hertug av Burgund, var far til kong Ludvig 15 (1710–1774), som var far til dauphinen Louis (1729–1765). Han var igjen far til kong Ludvig 16 (1756–1793), kong Ludvig 18 (1755–1824) og kong Karl 10 (1757–1836), som ble avsatt ved revolusjonen i 1830.

Kong Ludvig 16 ble avsatt i 1792 og halshugd året etter. Han var far til dauphinen Louis (1785–1795), som av rojalistene ble kalt kong Ludvig 17.

Kong Karl 10 av Frankrike var far til Louis-Antoine, hertug av Angoulême og greve av Artois (1775–1844), av rojalistene kalt Ludvig 19, og til Ferdinand, hertug av Berry (1778–1820). Sistnevnte var far til Henri, hertug av Burgund og greve av Chambord (1820–1883), som i 1870 var på tale som fransk konge. Med ham døde Ludvig 15s slekt ut i mannslinjen.

Kong Ludvig 14 hadde med sin metresse Madame de Montespan flere barn, bl.a. Louis Auguste de Bourbon, hertug av Maine (1670–1736) og Louis Alexandre de Bourbon, greve av Toulouse (1678–1737).

En yngre sønn av Charles, hertug av Bourbon og Vendôme (1489–1537), var Louis av Condé-Bourbon (1530–1569), som fikk tittelen fyrste av Condé. Hans sønnesønn var Henri de Bourbon, fyrste av Condé (1588–1646), som var far til Louis de Bourbon, fyrste av Condé, hertug av Enghien (1621–1686) og Armand de Bourbon, fyrste av Conti (1629–1666). Huset Condé døde ut i 1830 og huset Conti i 1814.

Kong Henrik 4 hadde med sin metresse Gabrielle d'Estrées sønnen storadmiral César de Vendôme (1594–1665), som i 1595 fikk tittelen hertug av Vendôme. Han var far til Louis, hertug av Vendôme og Mercoeur (1612–1669), og François, hertug av Beaufort (1616–1669).

Louis, hertug av Vendôme og Mercoeur, var feltherre, men ble i 1667 geistlig og fikk kardinaltittel. Han var far til feltherren Louis Joseph, hertug av Vendôme, Penthièvre og Mercoeur (1654–1712), og Philippe, hertug av Vendôme, Penthièvre og Mercoeur (1655–1727), storprior for Malteserordenen, som var denne slektsgrenens siste mann.

Sønn av Philippe, hertug av Orléans (1640–1701), var regenten Filip, hertug av Orleans (1674–1723). Hans sønnesønns sønn Louis Philippe Joseph, hertug av Orléans (1747–1793), ble henrettet under den franske revolusjon. Han var far til Ludvig Filip, hertug av Orleans (1773–1850), som var fransk konge 1830–48. Hans sønner var bl.a. Ferdinand, hertug av Orléans (1810–1842), Louis, hertug av Nemours (1814–1896) og Henri, hertug av Aumale (1822–1897), som etterlot slottet Chantilly til det franske akademi. Førstnevnte var far til Philippe, hertug av Orléans og greve av Paris (1838–1894), og Robert, hertug av Chartres (1840–1910). Greven av Paris var far til Philippe, hertug av Orléans (1869–1896). Sønnesønn av Robert, hertug av Chartres, var Henri, greve av Paris (1908–1999), som ble etterfulgt som orleanistenes pretendent til den franske trone av sønnen Henri, greve av Paris (født 1933).

Louis, hertug av Nemours, var far til Louis av Orleans, greve av Eu (1842–1922), som i 1864 ble gift med Isabella, kronprinsesse av Brasil (1846–1921). Deres etterkommere er tronpretendenter til keiserdømmet Brasil.

Kong Filip 5 var i sitt første ekteskap med Marie Louise av Savoia far til kong Ferdinand 6 (1713–1759). I sitt andre ekteskap med Elisabeth Farnese av Parma var han far til kong Karl 3 (1716–1788) og Filip, hertug av Parma (1720–65; se avsnittet Parma nedenfor).

Kong Karl 3 var far til kong Karl 4 (1748–1819), som ble avsatt av Napoleon, og Ferdinand 1 (1751–1825), som i 1759 ble konge av Napoli og Sicilia. Etter Napoleonskrigene tok Ferdinand tittelen konge av begge Sicilier (se avsnittet Begge Sicilier nedenfor). – Kong Karl 3 var også far til prins Luis, som igjen var far til statsmannen, kardinal Luis Maria de Borbon (1777–1823), erkebiskop av Toledo og Sevilla.

Kong Karl 4 av Spanias sønner var kong Ferdinand 7 (1784–1833), prins Carlos (1788–1861), hvis etterkommere gjorde krav på den spanske trone (se karlistbevegelsen), og prins Francisco de Paula, hertug av Cadiz (1794–1865). Kong Ferdinand 7 var far til dronning Isabella 2 (1830–1904), som var gift med prins Francisco de Asis, hertug av Cadiz (1822–1902), titulær konge av Spania og sønn av den ovenfor nevnte prins Francisco de Paula, hertug av Cadiz. Deres sønn var kong Alfons 12 (1857–1885), som var far til den posthume sønnen, kong Alfons 13 (1886–1941). Hans sønn Juan, greve av Barcelona (1913–1993), var far til kong Juan Carlos (født 1938), som ble spansk konge i 1975, men abdiserte i 2014 til fordel for sin sønn, kong Felipe 6 (født 1968), som i dag er huset Bórbons overhode.

Kong Ferdinand 1 av begge Sicilier (se avsnittet Spania ovenfor) var far til kong Frans 1 (1777–1830). Dennes sønn, kong Ferdinand 2 (1810–1859), døde som følge av senskader etter et mislykket attentatforsøk i 1856. Han var far til kong Frans 2 (1836–1894), som ble avsatt i 1861, og prins Alfonso, greve av Caserta (1841–1934). Sistnevntes sønnesønns sønn er Carlos av Bourbon-Begge Sicilier, hertug av Calabria og infante av Spania (født 1938), som er dette husets nåværende overhode.

Filip, hertug av Parma (se avsnittet Spania ovenfor) ble i 1748 regjerende hertug i morens italienske hjemland. Hans sønnesønns sønn Karl Ludvig (1799–1876) ble i 1815 hertug av Lucca og fikk i 1847 hertugdømmet Parma tilbake, men abdiserte i 1849. Hans sønnesønn Robert, hertug av Parma (1848–1907), ble fordrevet i 1859 i forbindelse med Italias samling. Han var far til Xavier av Bourbon-Parma, hertug av Parma (1889–1977), prinsesse Zita (1892–1989), gift med keiser Karl av Østerrike (1887–1922), prins Félix (1893–1970), gift med storhertuginne Charlotte av Luxembourg (se avsnittet Luxembourg nedenfor) og Rene, prins av Bourbon-Parma (1894–1962), gift med Margrethe, prinsesse av Danmark (1895–1992), hvis etterkommere er bosatt i Danmark. Xavier var karlistenes pretendent til den spanske trone og ble flere ganger utvist fra Spania under Franco-regimet. Sønnen Carlos Hugo av Bourbon-Parma, hertug av Parma (1930–2010) overtok rollen som karlistenes tronpretendent og ble selv utvist fra Spania i 1968, men fikk vende tilbake i 1979.

Prins Félix av Bourbon-Parma (se avsnittet Parma ovenfor) ble i 1919 gift med storhertuginne Charlotte av Luxembourg (1896–1985). Deres sønn Jean (født 1921) ble storhertug av Luxembourg ved morens abdikasjon i 1964, men abdiserte selv i år 2000. Han er far til Henri (født 1955), den nåværende storhertug.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.