Bettino Craxi

Bettino Craxi var en italiensk politiker som var statsminister i Italia fra 1983 til 1987. Han var medlem av Partito Socialista Italiano (PSI).

Craxi ble medlem av sosialistpartiet i 1953, og fikk tidlig sentrale verv i partiet. Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1968, og ble leder av partiet i 1976. Som partileder bidro han til at Partito Socialista Italiano gikk i retning av å bli et sosialdemokratisk parti, og han knyttet bånd til andre sosialistiske partiledere i Europa, som Felipe González i Spania og Mário Soares i Portugal, på et tidspunkt der venstresiden hadde makten i flere land i Sør-Europa. Selv om sosialistpartiet økte sin oppslutning med Craxi som partileder, forble kommunistpartiet (Partito Comunista Italiano) det største partiet på venstresiden i Italia helt til partiet ble oppløst i begynnelsen av 1990-årene.

I 1983 ble Bettino Craxi Italias første sosialistiske statsminister i etterkrigstiden. Han var leder for to koalisjonsregjeringer (1983–1986 og 1986–1987) der også kristeligdemokratene (Democrazia cristiana) deltok.

Under den store korrupsjonsskandalen som rammet italiensk politikk i begynnelsen av 1990-årene, viste det seg at Craxi var innblandet, og han måtte gå av som partileder i 1993. Han ble dømt til fengsel for ulovlig finansiering av partiet han var leder for, og for korrupsjon. Han ble fratatt sin parlamentariske immunitet i 1993, og forlot Italia og bosatte seg i Tunisia i 1994. Han sonet aldri straffen han var idømt, og døde i eksil i Tunisia i 2000.