Murmansk, fylke i Russland, omfatter Kolahalvøya. Grenser mot Norge og Finland i vest og den karelske republikken i sør; 144 900 km2 med 851 000 innb. (2008). Administrasjonssenter: Murmansk.

Befolkningen er redusert med mer enn 25 % siden 1989. Det meste av utbyggingen av fylket skjedde i Sovjet-perioden.

Murmansk havn og flere andre havner langs nordkysten av Kola er isfrie året rundt og ble utbygd som baser for Nordflåten, med Severomorsk som den viktigste. Det fant også sted anleggelse av militære flyplasser. Den militære sektor sysselsatte på slutten av Sovjet-perioden antakelig nær 1/3 av den arbeidende befolkning, direkte eller indirekte.

Området er svært mineralrikt. Industrielt skjedde utbyggingen langs nord-søraksen fra Murmansk by til Kandalaksja hvor også jernbanen ble anlagt. Her finnes en betydelig bergverks- og metallindustri. Bl.a. nikkel i Montsjegorsk, Nikel og Zapoljarnyj; jernmalm i Olenegorsk og Kovdor, apatitt og nefelin i Apatity og Kirovsk, aluminium i Kandalaksja og såkalte sjeldne jordarter i Revda. Hele bergverkskomplekset gjennomgikk etter Sovjet-systemets sammenbrudd en tung omstilling til nye økonomiske rammebetingelser.

Den tredje viktige økonomiske sektor er fiskeriene. Anslagsvis står fiskeflåten i Murmansk fylke for 20 % av totalt russisk fangstvolum. Mye fisk leveres til havner i Norge eller på Kontinentet.

Kraftforsyningen baserer seg i hovedsak på vannkraft og atomkraft. Kola atomkraftverk med fire reaktorer à 440 MW ble bygd i to byggetrinn i 1970- og 1980-årene.

Byen Poljarnye Zori (18 300 innb., 2008) har vokst opp nær atomkraftverket. Ca. 1800 innbyggere ble registrert som samer ved folketellingen i 2002. Ca. halvparten av dem driver med reindrift i de indre deler av Kolahalvøya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.