Pomorhandel, russehandel, handel drevet i Finnmark og Troms av russiske kjøpmenn fra Kvitsjø-området fra 1700-tallet til 1917. Pomor betyr «ved havet» og blir brukt som betegnelse på en sjøfarer på havet i nord – en russer som har sitt tilholdssted ved Kvitsjøen.

Begrepet pomorhandel er knyttet til en tidsbegrenset og særegen utgave av nære handelsforbindelser mellom Nord-Norge og det nordvestlige Russland. Vanligvis blir begrepet brukt om handelen i nord fra begynnelsen på 1700-tallet og to hundre år framover – til den russiske revolusjon i 1917.

Denne type handel pågikk over store deler av kyst- og fjordområdene i Nord-Norge mellom befolkningen som bodde her og russere som kom fra kyststrøkene rundt Kvitsjøen. Det var altså russerne som sto for den aktive delen av handelen gjennom sjøfrakt og årvisse besøk.

Arkhangelsk er pomorenes hovedstad, i dag med sitt eget pomoruniversitet. Byen ble grunnlagt i 1584 som senter for den nye handelsvirksomheten fra Vest-Europa til Kvitsjøen og det nordvestlige Russland. Denne handelen ble drevet av skotter, engelskmenn og hollendere og må ikke forveksles med pomorhandelen.

Pomorhandelen var en byttehandel med fisk og kornprodukter. Pomorene brakte mel og korn til Nord-Norge. Rugmel – «russemel» – var den vanligste varen som ble byttet mot ulike fiskeslag, slik som flyndre, torsk og laks. Russernes interesse for skinnprodukter fikk stor betydning for samene.

Samhandelen mellom pomorene og den nordnorske befolkningen hadde et betydelig omfang, særlig i perioder med krig, uår og forsyningssvikt sørfra. På 1800-tallet, da russehandelen hadde sitt største omfang, kom det årlig over 300 pomorskuter til de nordligste regionene i Norge. Disse skutene besøkte sine faste områder i Nord-Norge. Mellom nordmenn og russere utviklet det seg et eget språk – russenorsk, også kalt handelsspråket.

På grunn av den merkantilistiske helstatspolitikken som Danmark-Norge førte på 1700-tallet var pomorhandelen ulovlig. De som handlet med russerne ble straffet ved at privilegerte handelsborgere nektet allmuen vinterforsyninger.

Mot slutten av 1700-tallet ble handelen med russerne legalisert. Monopolene ble avviklet og finnmarkshandelen ble frigitt i 1789. Finnmark skulle heretter forsynes østfra med korn og mel. Som følge av formaliseringen av handelen blir de første byene i nord etablert, slik som Vardø, Hammerfest og Tromsø. Vardø kom til å bli den viktigste byen – og kom til å bli framfor noen pomorhovedstaden i Norge. Byen har hatt et eget pomormuseum siden 2005.

Pomorhandelen skulle være forbeholdt handelsborgerne i de nye byene og nessekongene i kystbygdene. I 1796 ble den direkte byttehandelen mellom allmuen og pomorene lovlig, i første omgang var handelen gjort fri til en avgrenset tid om året. Tillatelse til å drive fri byttehandel med pomorskipperne gjennom hele året gjaldt fra 1839 for størstedelen av befolkningen i Nord-Norge.

Gjennom opphevelsen av det såkalte Finnmarksmonopolet kom pomorhandelen til å framskynde liberalistiske tankeretninger og frihandelslovgivning i Danmark-Norge. Handelen med russerne førte til at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn og kvener fra Finland.

Opphevelsen av pomorhandelen som følge av den russiske revolusjonen i 1917 fikk negative utslag for nordnorsk handel og rammet i særlig grad sjøsamiske bygdesamfunn.

  • Niemi, Einar (red.):  Pomor: Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år, Oslo 1992.
  • Büchten, Daniela, Tatjana Dzjakson, Jens Petter Nielsen (red): Norge-Russland: naboer gjennom 1000 år, Oslo og St Petersburg 2004-2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.