Apatity er en by i Russland, den nest største byen på Kolahalvøya. Byen ligger i Murmansk fylke, rundt 200 km sør for byen Murmansk, mellom innsjøen Imandra og fjellmassivet Khibiny. Den hadde 56 730  innbyggere i 2016. 

Apatity er et geografisk knutepunkt på Kolahalvøya, og møtested for veier, jernbane og flytrafikk.  Flyplassen «Khibiny» er felles med nabobyen Kirovsk.  Gruvebyen har Russlands største apatitt-leier, og det utvinnes apatitt og nefelin. Apatity er sete for Kola vitenskapssenter og en rekke utdannelsesinstitusjoner.

I 1915 ble det besluttet å bygge den Murmanske jernbane, populært kjent som «Murmanka». I den forbindelse ble det etablert bosetning i området. Første stoppested til det som i dag er Apatity ble kalt « Belyj». I 1930 ble Belyj jernbanestasjon gitt navnet «Apatity». 

29. august 1920 kom en geologisk ekspedisjon til Apatity. En eksperimentell landbruksstasjon ble organisert, denne ble senere kjent som POSVIR, Den polare forsøksstasjonen til Allunionsinstituttet for planteforskning

Etter dette ble det enorme territoriet i Karelen aktivt bebodd. I 1924 ble en meteorologisk stasjon etablert. Den første apatittmalmen ble levert 31. oktober 1926 til Belyj jernbanestasjon. Leteaktiviteten ble intensivert fra 1929.

Etter dette begynte aktiv bosetning og arealutvikling. 20. august 1935 ble stedet gitt offisiell bosetningsstatus. I 1926 var det sju bofaste innbyggere i Apatity. 12 år senere var det økt til 1360 innbyggere, og stedet hadde fått sykehus, grunnskole, postkontor, telegraf og telefonforbindelse.

I 1930 ble sovkhozen «Industrija» etablert. Apatity Akademgorodok ble grunnlagt i 1954 med en rekke forskningsinstitutter, særlig knyttet til gruvedrift. Apatity kullkraftverk ble åpnet i 1959. 

Apatity fikk full bystatus i 1966. De fleste planene for byutvikling hadde blitt presentert av Leningrad Institutt for Byplanlegging alt i 1952, men hadde var blitt satt på vent. Planen var en by for 30 000 innbyggere i tre-etasjes bygninger. I 1976 kom det en ny generalplan for byen, der bygningene skulle ha mellom fem og ni etasjer, i tråd med standarden under Leonid Brezjnev. Nå skulle byen bygges for opp mot 100 000 innbyggere, men sammenbruddet i landets økonomi på 1990-tallet satte en stopper for dette.

Under de politiske innstramningene i Sovjetunionen på slutten av 1930-årene ble det etablert fengsler og fangeleire i Apatity. En fangeleir for kvinner ble lagt der hønsehuset på statsgården (sovkhozen) «Industrija» lå. En annen fangeleir ble bygget der Apatity fengsel ligger i dag. Også to andre steder i området Gajdar og Stroitelej var det fangeleire. Disse eksisterte fram til rundt 1970.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.