Apatity

I 1915 ble det besluttet å bygge Murmansk-jernbanen, populært kjent som «Murmanka». I den forbindelse ble det etablert bosetning i området. Første stoppested til det som i dag er Apatity ble kalt «Belyj». I 1930 ble Belyj jernbanestasjon gitt navnet «Apatity».

29. august 1920 kom en geologisk ekspedisjon til Apatity. En eksperimentell landbruksstasjon ble organisert, denne ble seinere kjent som POSVIR, Den polare forsøksstasjonen til Allunionsinstituttet for planteforskning.

Etter dette ble det enorme territoriet i Karelen aktivt bebodd. I 1924 ble en meteorologisk stasjon etablert. Den første apatittmalmen ble levert 31. oktober 1926 til Belyj jernbanestasjon. Leteaktiviteten ble intensivert fra 1929.

Etter dette begynte aktiv bosetning og arealutvikling. 20. august 1935 ble stedet gitt offisiell bosetningsstatus. I 1926 var det sju bofaste innbyggere i Apatity. 12 år senere var det økt til 1360 innbyggere, og stedet hadde fått sykehus, grunnskole, postkontor, telegraf og telefonforbindelse.

I 1930 ble sovkhozen «Industrija» etablert. Apatity Akademgorodok ble grunnlagt i 1954 med en rekke forskningsinstitutter, særlig knyttet til gruvedrift. Apatity kullkraftverk ble åpnet i 1959.

Apatity fikk full bystatus i 1966. De fleste planene for byutvikling hadde blitt presentert av Leningrad Institutt for Byplanlegging alt i 1952, men hadde var blitt satt på vent. Planen var en by for 30 000 innbyggere i tre-etasjes bygninger. I 1976 kom det en ny generalplan for byen, der bygningene skulle ha mellom fem og ni etasjer, i tråd med standarden under Leonid Brezjnev. Nå skulle byen bygges for opp mot 100 000 innbyggere, men sammenbruddet i landets økonomi på 1990-tallet satte en stopper for dette.

Byens innbyggere er i hovedsak sysselsatt innenfor industri, jordbruk og utdanning. Trafostasjonen "Apatitskaja", samt brød- og melkefabrikker, utgjør byens viktigste arbeidsplasser. Apatity er i tillegg sentrum for geologisk forskning på Kola-halvøya, samt andre utdanningsinstitusjoner. Blant viktige institusjoner finner man åtte institutter som ligger under Det russiske vitenskapsakademiet.

Apatity huser også Senter for humanitære spørsmål i Barentsregionen, et senter som ble grunnlagt i 1997 på initiativ fra Det russiske vitenskapakademiet, Norrbotten fylke i Sverige og Finnmark fylke i Norge. Senteret driver blant annet informasjonsarbeid og forskning om kultur og urfolk i Barentsregionen.

Under de politiske innstramningene i Sovjetunionen på slutten av 1930-årene ble det etablert fengsler og fangeleire i Apatity. En fangeleir for kvinner ble lagt der hønsehuset på statsgården (sovkhozen) «Industrija» lå. En annen fangeleir ble bygget der Apatity fengsel ligger i dag. Også to andre steder i området Gajdar og Stroitelej var det fangeleire. Disse eksisterte fram til rundt 1970.

• Russland
• Sovjetunionen
• Kolahalvøya