djupål

Artikkelstart

Djupål er den dypeste renne i en elv. I svinger holder djupålen seg mest innunder den konkave bredden, altså yttersvingen.

Djupål som eiendomsgrense

Når en elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, ifølge lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 2. Slik hjemmel kan for eksempel være avtale mellom grunneierene på hver side av vassdraget.

Dersom elven forandrer sitt løp, forandres ikke eiendomsgrensen såfremt den er rettskraftig fastslått, og den nye djupål kommer ikke i betraktning som eiendomsgrense, se lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 6. Her er det verdt å merke seg at vassdragsloven skiller mellom grunneiendomsretten og eiendomsretten til vassdraget i seg selv.

Djupål, fiskerett og friløp

Fiskeretten i ferskvann følger den private eiendomsrett med mindre annet følger av lov, sedvane eller annen hjemmel. Dette er angitt i lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 kap. 4. I vassdrag skal det være friløp for fisken, det innebærer at vassdraget ikke skal stenges helt for fiskens frie løp. Friløpet utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand. Midtstrømlinjen ansees å gå midt i djupålen dersom denne kan påvises.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)
  • Falkanger Thor, Kjell Haagensen (red), Vassdrags- og energirett, 2002

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg