Petsjenga

Kart over Murmansk fylke med Petsjenga kommune markert i rødt. Kommunen har lang grense mot Norge i vest.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Petsjenga kloster har røtter tilbake til 1500-tallet, men har blitt ødelagt flere ganger. Dagens klosterbygninger ble innviet i 2012, etter en brann i 2007.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0
Petsjenga kloster og klosterkirken (i midten) en gang før 1917.

Petsjenga er et tettsted og en kommune i Murmansk fylke, Russland. Stedet ligger ved utløpet av Petsjengaelven, som etter 110 kilometers elveløp ender ut i Petsjengafjorden. Petsjenga ligger langs europavei 105/P21, cirka 120 kilometer vest for Murmansk, på vei mot Kirkenes. Tettstedet har 3480 innbyggere (2020), og har formell status som «bymessig tettsted», mens kommunen har 38 000 innbyggere (2010).

Faktaboks

uttale:
pjetsj'enga
også kjent som:
engelsk transkripsjon Pechenga
finsk Petsamo
norsk Peisen
russisk Печенга (Petsjenga)
skoltesamisk Peäccam

Petsjengaområdet var tradisjonelt hjemsted for russiske skoltesamer.

I perioden 1920–1944 var Petsjenga en del av Finland, som følge av krig mellom Finland og Sovjetunionen (nå Russland). Under andre verdenskrig ble Petsjenga okkupert av tyske styrker, og da disse trakk seg tilbake i 1944, ble området inntatt av sovjetiske soldater fra Den røde armé. Finland måtte dermed avstå Petsjenga til Sovjetunionen, offisielt i 1947.

Historie

Munken Trifon bygde i 1532–1533 en ortodoks kirke og grunnla et ortodoks kloster ved Petsjenagelven, med velsignelse fra erkebiskop Makarij av Novgorod. Klosteret var grunnlagt på den hellige treenighet, for å omvende lokale innbyggere, i all hovedsak samer, til kristendommen.

Et halvt århundre senere, i 1589, ødela svenskene klosteret. Tsar Fjodor Ivanovitsj ga ordre om at klosteret skulle gjenoppbygges, men på den andre siden av elven. Der hvor klosteret opprinnelig lå, bygget de så en kirke, og kalte den opp etter munken Trifon.

I 1764 ble klosteret stengt, men i 1885 ble det restaurert og gjenåpnet «for å motvirke propagandaen til katolikker, lutheranere og skismatikere og for å spre ortodoksi blant lappene

Petsjenga var i det russiske imperiet først en del av Arkhangelsk-regionen, og senere Vologda-regionen, men tilhører i dag under Murmansk fylke (oblast).

Under første verdenskrig var havnen i Liinahamari, som ligger i Petsjengafjorden, av stor betydning for økonomien i Fyrstedømmet Finland (som frem til 1917 var underlagt Russland) og Russland på grunn av den tyske trusselen i Østersjøen.

En del av Finland

Petsjenga var i perioden 1920 til 1944 en del av Finland. Stedet hadde da det finske navnet Petsamo.

I perioden mars 1918–oktober 1920 pågikk den første sovjet-finske krigen, mellom finske tropper og den røde armé, inne i sovjetisk territorium. Etter å ha nedkjempet de finske kommunistene under den finske borgerkrigen, krysset de finske troppene den finsk-sovjetiske grensen i mars 1918 inn i Øst-Karelen. Offisielt ble krig mot Sovjetunionen erklært av den borgerlige regjeringen i Finland den 15. mai 1918. Denne krigen blir fra russisk side sett på som en del av borgerkrigen i Russland, og utenlandsk militær intervensjon.

Krigen varte til 14. oktober 1920, da Sovjet og Finland undertegnet Tartu-traktaten, som inneholdt en rekke territoriale avgivelser fra russisk side. Finske styrker hadde okkupert Petsjengaområdet i krigen, og gjennom traktaten var Petsjenga blant regionene som ble overført til Finland.

I 1921 ble det oppdaget forekomster av nikkel i området. Utredning ble igangsatt, og i 1934 ble det anslått at funnet var på cirka fem millioner tonn. Året etter startet gruvedriften etter nikkel, med franske og kanadiske operatører.

Finske myndigheter startet planlegging og bygging av vei fra Sodankylä mot Karelen i 1916. Som følge av at det russiske området opp mot Barentshavet ble avgitt til Finland etter krigen i 1920, så kunne finnene nå fullføre dette veiprosjektet. Veien fra Sodankylä til Petsjenga sto endelig ferdig i 1931, og dette trakk blant annet turister til området. Havnen ved Petsjenga var også en viktig årsak til økt trafikk langs den nye veiforbindelsen.

Vinterkrigen og andre verdenskrig

Under den andre finsk-russiske krigen i 1939–1940 (vinterkrigen) okkuperte Sovjetunionen Petsjengaområdet, men mot slutten av striden gjenvant finnene kontroll over Petsjenga. Området var strategisk viktig for Sovjetunionen, både med tanke på militærkontroll og gruvedriften som var startet opp.

Som en konsekvens av krigen valgte Sovjetunionen å kjøpe ut mindre territorier, for å sikre nødvendig forsvar mot innovasjon, men Petsjenga forble finsk.

I begynnelsen av andre verdenskrig ble Petsjenga og Petsjengadalen brukt av tyske tropper og deres finske allierte til å angripe Murmansk. Dette endte med en treårig stillingskrig, der tyskerne til slutt ble jaget tilbake, og den røde armé inntok Petsjenga. Dette avsluttet også den mangeårige striden mellom Finland og Sovjetunionen.

Petsjenga etter 1945

Etter å ha inngått våpenhvileavtale med Finland og gjenvunnet kontrollen over Petsjenga, utstedte den sovjetiske presidenten et dekret 27. november 1945, der Petsjenga ble klassifisert som en arbeiderlandsby. Gruvedriften ble gjenopptatt og utvidet, noe som påvirket naturmiljøet i nærområdet negativt. Det er likevel det militære nærværet som har satt sterkest preg på tettstedet både når det gjelder arbeidsplasser og lokal politisk styring, men på 2000-tallet har lokalstyret fått en mer sivil struktur. Siden 1997 har den 200. motoriserte infanteribrigade under det 14. armékorps vært stasjonert i Petsjenga.

Det foreligger planer om å utvikle havna Liinakhamari, som ligger 15 kilometer fra tettstedet Petsjenga, til containerhavn med stor kapasitet. Planen har møtt motbør fordi kommersiell aktivitet i området kan komme i konflikt med det russiske forsvarets ønske om kontroll i den sterkt militarisert grensesonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg