HMS Inglefield på vei til Russland av . Falt i det fri (Public domain)

Murmanskkonvoiene

Frost om bord på den britiske krysseren HMS Sheffield, som eskorterer en konvoi til Russland.
Av .
Britisk krigspropaganda for murmanskkonvoiene.
Av .

Murmanskkonvoiene var skipskonvoier med forsyninger til Sovjetunionen i perioden 1941–1945. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, (Operasjon Barbarossa), henvendte Sovjetunionens statssjef Josef Stalin seg til Storbritannias statsminister Winston Churchill og ba om hjelp i form våpen og utstyr. I løpet av kort tid var den første britisk konvoien sendt til Arkhangelsk lastet med fly og panservogner.

Faktaboks

også kjent som:

De arktiske konvoiene

Murmanskkonvoiene betegnes som en av andre verdenskrigs mest dramatiske operasjoner. Skipene, etter hvert i hovedsak amerikanske, men også fra andre allierte nasjoner og fra Norge, seilte fra engelske havner, ofte via Island, og gikk til Murmansk og Arkhangelsk. Dette var de eneste sovjetiske havnene som kunne ta imot så mange og store skip. Tysklands okkupasjon av Norge gjorde at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia var en nordlig konvoirute over Barentshavet.

I sommerhalvåret gikk konvoiruten nord for Island, Jan Mayen og Bjørnøya. I vintermånedene førte drivisen til at ruten måtte legges lenger sør mot Finnmarkskysten. Dermed ble skipene sterkt utsatt for tyske fly- og ubåtangrep fra norske baser. Det førte til store tap, og mannskaper som overlevde torpederinger og flyangrep frøs fort ihjel i det iskalde polarvannet.

Betydningen av konvoiene var stor og bidro til at Sovjetunionen fikk forsyninger av høyst tiltrengt krigsmateriell. Fra juni 1941 til mai 1945 ble mer enn fire millioner tonn krigsforsyninger sendt med Murmansk-konvoiene. 104 handelsskip ble senket og mellom 1000 og 1500 sjøfolk omkom. Av de tolv norske skipene som var med i konvoiene ble to torpedert, men ble bragt i sikkerhet.

Konvoi PQ 17

Skip i konvoi PQ 17 før utseilingen fra Hvalfjord. Mesteparten av konvoien ble senket av tyske ubåter og flyvåpen 4. juli 1942.
Av .

Den hardest rammede konvoien var Konvoi PQ 17, som seilte ut fra Hvalfjord på Island 27. juni 1942. Det var den største i Murmansk-farten til da, med 34 handelsskip, alle fullastet med forsyninger og krigsmateriell til den russiske armé. Som eskorte hadde konvoien seks destroyere, fire korvetter, to ubåter, to luftvernfartøyer og tre redningsfartøyer.

PQ 17 var under observasjon av tyske rekognoseringsfly og ubåter fra den forlot Island, og etter en del angrep fra fly og ubåter der eskorten effektivt hadde forsvart handelsskipene, var konvoien kommet nord for Bjørnøya. Her fryktet den britiske marine at den skulle møte hovedangrepet, blant annet av en stor flåtestyrke der man regnet at slagskipet Tirpitz var med. Admiralitetet bestemte at eskorten skulle trekke seg unna og at konvoien skulle spres. Det skjedde 4. juli med katastrofale følger. Uten noe forsvar utover egne luftvernkanoner var skipene lett mål for torpedoer og bomber, og av de 34 skipene som startet fra Island ble 23 senket. 153 sjøfolk mistet livet, og i alt 210 fly, 400 stridsvogner, 3850 kjøretøyer og 100 000 tonn ammunisjon som var i lasten fulgte med skipene ned. Denne tyske operasjonen var gitt navnet Operasjon Rösselsprung.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg