Murmanskkonvoiene var skipskonvoier med forsyninger til Sovjetunionen i perioden 1941–1945. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, (Operasjon Barbarossa), henvendte Sovjetunionens statssjef Josef Stalin seg til Storbritannias statsminister Winston Churchill og ba om hjelp i form våpen og utstyr. I løpet av kort tid var den første britisk konvoien sendt til Arkhangelsk lastet med fly og panservogner.
Faktaboks
- Også kjent som
-
De arktiske konvoiene
Murmanskkonvoiene betegnes som en av andre verdenskrigs mest dramatiske operasjoner. Skipene, etter hvert i hovedsak amerikanske, men også fra andre allierte nasjoner og fra Norge, seilte fra engelske havner, ofte via Island, og gikk til Murmansk og Arkhangelsk. Dette var de eneste sovjetiske havnene som kunne ta imot så mange og store skip. Tysklands okkupasjon av Norge gjorde at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia var en nordlig konvoirute over Barentshavet.
I sommerhalvåret gikk konvoiruten nord for Island, Jan Mayen og Bjørnøya. I vintermånedene førte drivisen til at ruten måtte legges lenger sør mot Finnmarkskysten. Dermed ble skipene sterkt utsatt for tyske fly- og ubåtangrep fra norske baser. Det førte til store tap, og mannskaper som overlevde torpederinger og flyangrep frøs fort ihjel i det iskalde polarvannet.
Betydningen av konvoiene var stor og bidro til at Sovjetunionen fikk forsyninger av høyst tiltrengt krigsmateriell. Fra juni 1941 til mai 1945 ble mer enn fire millioner tonn krigsforsyninger sendt med Murmansk-konvoiene. 104 handelsskip ble senket og mellom 1000 og 1500 sjøfolk omkom. Av de tolv norske skipene som var med i konvoiene ble to torpedert, men ble bragt i sikkerhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.