Sjtokman-feltet

Det russiske selskapet Gazprom har anslått at feltet inneholder rundt 3,8 milliarder standard kubikkmeter gass. Det er planlagt ilandføring med gassrørledning fra feltet til Teriberka på Kolahalvøya og videre til St. Petersburg over Østersjøen til Tyskland og det kontinentale gassmarkedet.

På grunn av avstanden til land, dybde, is, temperatur, strøm og ekstreme værforhold er feltet komplisert og kostbart å bygge ut. Forholdene gir store konstruksjonsmessige utfordringer, og gir også stor risiko for belastninger på miljøet.

I løpet av de først årene av 1990-tallet hadde det russiske statsselskapet Gazprom, som hadde lisensen for feltet, samtaler med fem vestlige selskap om mulig utbygging av feltet. I 1992 ble samtalene med de vestlige selskapene avsluttet, og et russisk selskap, Rosshelf-konsortiet, som bestod av 19 russiske selskap, kom inn i forhandlingene. I 1995 inngikk Gazprom og Rosshelf en intensjonsavtale med fire vestlige selskap; amerikanske Conoco, finske Neste OY, franske Total og Norsk Hydro, om å utrede en utvikling av feltet.

Avstanden til feltet var problematisk, og i januar 1996 ble det foreslått et flytende LNG-anlegg som ble forkastet. I stedet begynte Rosshelf å planlegge en gassrørledning for ilandføring på Kolahalvøya. I 2002 ble lisensen for feltet overført fra Rosshelf til Sevmorneftegaz.

I 2005 undertegnet Russland avtaler om utbygging av feltet med Norge og Frankrike. En rekke utenlandske selskap meldte sin interesse, og fem selskap; Statoil, Norsk Hydro, Total, Chevron og ConocoPhillips ble prekvalifisert som partnere av Gazprom. Året etter besluttet Gazprom at de ville bygge ut feltet alene. I 2007 ble de inngått avtaler med Total og Statoil Hydro om teknisk utvikling, finansiering og drift av feltets første fase. I 2008 ble det etablert et utbyggings- og driftsselskap, Shtokman Development AG, som skulle stå for utbygging og drift av feltet de første 25 årene. Gazprom eide 51 prosent av aksjene, Total hadde 25 prosent og Statoil 24 prosent. Selskapet ble registrert i Zug i Sveits.

I 2010 ble prosjektet utsatt i tre år på grunn av økt tilgang på gass, blant annet fra amerikansk skifergass. Avtalen mellom de tre selskapene utløp i 2012 uten at det hadde blitt startet noen utbygging. Statoil avskrev investeringen og overførte sine aksjer til Gazprom. Samme år utsatte Gazprom utbygging på grunn av kostnadene. Prosjektet er imidlertid fremdeles planlagt, men utbyggingen er avhengig av både gasspriser og etablering av rørledningsnett til det europeiske markedet.

• Barentshavet
• Gazprom
• Russland
• Økonomi og næringsliv i Russland

• Den norske Atlanterhavskomité
• Gazprom om Shtokmanfeltet

• Austvik, Ole Gunnar (2006). Oil and gas in the High North – A perspective from Norway. Oslo: Den norske Atlanterhavskomité (DNAK).
• Bradbury, John (2012). Gazprom confirms talks over new Shtokman partners. Offshore.no International.
• Victor, Nadejda Makarova (2008). Gazprom: Gas Giant Under Strain: Working Paper. Stanford: Stanford University